Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tidløs og rådløs

Boligminister Sylvia Brustad er i gårsdagens replikk oppbrakt over at jeg tar henne med på en tur i sosialdemokratiets historie i en kommentar om hennes boligpolitiske utspill. Hun synes det hadde vært bedre om jeg ga henne råd om dagens politikk enn gårsdagens.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå handlet min artikkel mer om det politiske håndverk generelt enn Brustads boligpolitiske tiltak. Dagens politikk må selvsagt løse dagens problemer. Men det må være en sammenheng i politikken. Uten det, blir den fragmentert. Det er det store problemet i dag da ideologiene er døde og glemt. Slik sett er det jo snart bare historien igjen av Arbeiderpartiet. Men politikerne opererer med en erfaringshorisont som knapt strekker seg et tiår tilbake.

  • Denne mangelen på historisk forståelse gjelder innenfor de fleste områder. Lederen for Huseiernes Landsforbund lanserte denne uka f.eks. en sjuårssyklus for boligkriser. Andre tenker i kortere, noen i lengre sykluser. Glupingene rundt børs og finans later til å gjespe ved ethvert tankesprang som rekker noen uker tilbake i tid. Rett nok gir de råd om framtida. Men også det går lett galt når også erfaringene deres later til å ligge foran dem, ikke bak.
  • Dagens politikere er åpenbart grepet av de samme forestillinger. Deres rådgivere har levd kort og deres historiske kunnskaper er beskjedne, som Brustads. Derimot påberoper de seg sikre spådommer om framtida. De forestiller seg at historien går i sirkel. Og ganske riktig: Det var slik de gamle grekere og for så vidt også de gamle nordmenn så på verdens gang. Det var først med opplysningstida vår forestilling om historiens forløp som en lang linje ble befestet. Seinere har det vært politikeres uttalte oppgave å hindre at fortidas dumheter gjentar seg.
  • Dette hadde den forrige generasjon politikere stor sans for. Du skulle ikke lytte lenge til Einar Gerhardsen før han festet dagens utfordringer til sine erfaringer fra barneår og ungdomstid. «De harde trettiåra» kunne nok brukes i revynumre, men de sosiale og økonomiske forhold uttrykket symboliserte, var levende realiteter for ham og hans medpolitikere i Arbeiderpartiet. De var en del av den felleserfaring som Arbeiderpartiets velgere hadde. «Fremad, aldri glemme» var løftet de ga om en bedre framtid. «Aldri mer 9. april» var grunnlaget for vår sikkerhetspolitikk.
  • Gerhardsen, Haakon Lie, John Lyng og Trygve Bull så på historien som så viktig for politisk handling i dag at de etter lang tid på utsatte politiske poster satte seg ned og skrev bindsterke verk om den. De så kampen om historieforståelsen som en del av dagens politikk. Men selv i dag ligger selvsagt historien under i striden om viktige linjevalg i partiets politikk. Ta f.eks. debatten om Statoil. Få saker illustrerer historiens betydning for framtida som den. Nå er det teknologen Finn Lied som bærer fram historien som begrunnelse for framtidas politikk når han spør hva slags rolle staten skal spille i oljepolitikken.
  • Innsikt i historien er grunnlagskunnskap for politikere i de fleste land utenfor Norge. Ingen amerikansk president unnlater å henvise både titt og ofte til «The founding fathers». Enhver amerikansk politiker av betydning vet at sentrale elementer i dagens politiske strid har sine røtter i grunnlovsfedrenes samfunn. Det samme gjelder i fransk og tysk politikk. Overført til Sylvia Brustads tiltak ville den historiske erfaring ha fortalt dem at offentlige løft for boligsøkerne er noe som forgjengerne har greid, så det skal også de makte.
  • Jeg syns dagens politikere lyder litt for mye som et ekko av framtidskonsulentene i departementene eller i utredningene. De skaper ingen egen politikk i samspill med sitt parti. Da glipper bunnen unna de tiltak de legger fram. De blir historieløse og ideologiløse, deres forslag blir fragmenterte og utilstrekkelige. De søker løsninger som vinner applaus hos flest mulig velgere, men det blir smått med langsiktighet og nødvendige upopulære tiltak. Brustad bør gjøre som Bjørnstjerne Bjørnson og kaste manuskriptet. Da kan hun legge erfaringer andre har gjort før henne til grunn også i boligpolitikken. Med litt mer historisk kunnskap som ballast er det ikke engang sikkert at dagens problemer hadde kommet så bardus verken på henne eller hennes politikerkolleger.

gudleiv.forr@dagbladet.no

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media