«Tidsfri sone» på Sommarøy:

«Tidsfri-forslag» går verden rundt. Slaktes

Forslaget om en «tidsfri sone» på Sommarøy i Troms har gått verden rundt. Professor Ståle Pallesen ser ikke hvordan det skal fungere i praksis, og mener at forslaget er «veldig underlig».

Beboere på Sommarøy i Troms har gått sammen for å innføre «tidsfri sone». Bildet er tatt fra Sommarøy, mot Hillesøya. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
Beboere på Sommarøy i Troms har gått sammen for å innføre «tidsfri sone». Bildet er tatt fra Sommarøy, mot Hillesøya. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

Onsdag 26.06.19 ble det avslørt at det var Innovasjon Norge som sto bak, og som brukte en halv million kroner på å få fart på fortellingen om de såkalte «tidløse» øyboerne. Det stemmer altså ikke at ideen om å knuse klokker og glemme tida ble til på et folkemøte i Sommarøy. Historien var iscenesatt av Innovasjon Norge med bistand fra PR-byårer i Norge og London. Globalt har 1479 medier omtalt saken. Innovasjon Norge ba i en pressemelding onsdag om unnskyldning for PR-stuntet.

På et folkemøte på den lille øya Sommarøy i starten av juni, ble flere beboere enige om å sende et opprop til myndighetene hvor de ber om å få bli et tidsfritt samfunn.

Torsdag overleverte initiativtakeren, Kjell Olav Hveding, signaturene fra innbyggerne på den lille øya til stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H), melder iTromsø.

Verden rundt

Siden har historien gått verden rundt.

- Det har vært relativt heftig, sier initiativtaker Hveding til Dagbladet.

Øysamfunnets originale krav ble plukket opp av nyhetsbyrået AP, og de siste dagene har Hveding snakket med medier fra Sverige, Danmark, USA, Storbritannia, Australia, Canada, Spania og Tyskland.

- Vi hadde ikke sett for oss dette. Vi oppfatter det som sunn galskap.

PÅ GJENSYN: Her slår den berømte klokken Big Ben i Elizabeth-tårnet på Westminster-palasset sine siste slag på fire år. Etter omfattende restaurering skal den igjen slå i 2021. Video: AP DV / NTB Scanpix Vis mer

Klokker på brua

Det er omkring 300 innbyggere på øya. Ifølge Hveding deltok «en god del av dem» på folkemøtet som sparket det hele i gang.

Tanken bak forslaget er at øyboerne ikke skal ha fastlåste tidsfrister. Symbolsk skal dette illustreres ved at folk oppfordres til å henge fra seg klokka på brua når de kommer til Sommarøy.

- Hvordan mener dere at dette skal fungere i praksis?

- Vi har ikke sagt at vi skal avskaffe klokka, men avskaffe det å være bundet av tiden og tidssoner, sier Hveding.

Han argumenterer for at midnattssola om sommerhalvåret gjør at Sommarøy ikke preges av soloppganger og -nedganger på samme måte som store deler av Norge og resten av Europa.

- Men likevel lever vi som de gjør andre steder. Vi spiser middag klokka 16, ser nyheter klokka 17 og møter naboen klokka 18. Jeg kaller det «sandwich-generasjonen». Vi er skvist mellom alt, sier Hveding og følger opp:

- Her maler vi faktisk hus, padler kajakk og klipper plen om natta. Hvorfor skal jeg sove, når jeg kan gjøre dette i stedet?

KRITISK: Professor Ståle Pallesen er kritisk til forslaget om «tidsfri sone». Bildet er tatt fra Sommarøy, mot Hillesøya. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
KRITISK: Professor Ståle Pallesen er kritisk til forslaget om «tidsfri sone». Bildet er tatt fra Sommarøy, mot Hillesøya. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Kritisk

Professor ved Universitetet i Bergen, Ståle Pallesen, slakter forslaget. Han omtaler det som «veldig underlig».

- Det blir vanskelig å koordinere ting. Hvordan vet man når ting starter og slutter? Som jobb, møter og alle andre ting i hverdagen som styres av klokka, sier Pallesen til Dagbladet og fortsetter:

- Jeg kan ikke se hvordan vi skal få det til. For meg er dette et veldig underlig forslag.

- Hva om man i stedet koordinerer avtaler ut fra solas posisjon på himmelen?

- Det er det samme som å fortsatt ha en klokke - bare i en gammeldags form.

Erkjenner utfordringer

Pallesen argumenterer med at hvis man ikke har noen form for klokke, så vil man også risikere at noen personer drifter annerledes i døgnrytmen, og at rytmer mellom mennesker kommer ut av synkronisering med hverandre - «noe som kan hemme sosialt spill».

- Kan det også være helseskadelig?

- Man kan risikere å spise, trene og jobbe på tidspunkter hvor det ikke har en optimal funksjon for kroppen.

Initiativtaker Hveding erkjenner at rent praktisk, så kan det bli utfordrende å gjennomføre forslaget.

- Vi ser at det kan være utfordringer ved å gjennomføre dette. Vi har sagt at vi ikke skal være så bombastiske på dette her. Vi skal være fleksible i forhold til hva som er mulig. Vi vil at folk skal begynne å tenke over hvordan vi skal bruke tiden, sier Hveding og tilføyer:

- Det er litt galskap at dette har tatt av verden over. Men nå må jeg gå - jeg har en intervjuavtale med en av BBCs radiostasjoner, avslutter Hveding.

- Et av argumentene for forslaget er å løsrive mennesket fra stress som knyttes til tid. Hva tenker du om det, professor Pallesen?

- Å løpe etter klokka kan være stress, men det å ikke ha tid å forholde seg til, kan skape vel så mye stress, sier han og begrunner det med at man ikke vil kunne vite når butikken er åpen, eller når den du skal møte dukker opp.