Tier om topplønn

Landets direktører gjør hva de kan for å holde lønningene sine unna offentlighetens lys. Likevel er ledernes lønnsfest nå endelig dokumentert. I gjennomsnitt fikk toppledere nær 54 000 kroner i lønnsøkning, mange fikk langt mer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Toppsjefer som leder an i lønnsfesten, blant dem Tormod Hermansen, Jens P. Heyerdahl, Erik Tønseth, Harald Norvik og Åge Korsvold, gjør som de skal, og oppgir lønna.

Det er sjefene i mellomstore og små bedrifter som holder lønna skjult.

Aksjeloven er krystallklar: Alle aksjeselskaper skal opplyse om hva administrerende direktør tjener i sine årsmeldinger.

- Bare halvparten gjør som de skal, sier Svein Longva.
Han leder utvalget som gransker folks lønnsutvikling. Det er særlig småbedrifter innen eiendom, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting som skjuler lederlønningene.

Verken Skattedirektoratet eller Brønnøysundregistrene ser det som sin oppgave å følge med på om direktørlønningene står i regnskapene, slik de skal ifølge aksjelovens paragraf 11- 12.

- Det er normalt revisor som skal passe på at disse opplysningene er med i årsberetningen. Selskapene plikter ikke å sende opplysninger om lederlønn til oss, og dette er ikke noe vi befatter oss med, sier Rune Tystad, underdirektør i Skattedirektoratet.

Overrasket

- Jeg er overrasket over at det er så mange som ikke fyller forpliktelsene sine. Hvis dette er riktig, er det helt klart noe vi må gripe fatt i, og det vil vi i så fall gjøre i forhold til våre medlemmer. Jeg ser ikke bort fra at en god del av forklaringen kan være en rekke småselskaper som ikke utbetaler noen godtgjørelse, sier Terje Grønn, direktør i Norges Statsautoriserte Revisorers Forening.

Tross vansker med topplederne er fasiten for siste års lønnsutvikling nå klar: Direktørene er lønnsvinnerne.

Tallene, som blir svært viktige under vårens lønnsoppgjør, er følgende:

  • Fra 1996 til 1997 økte gjennomsnittslønna med 4,25 prosent for alle grupper.
  • Industriarbeiderne hadde en lønnsvekst på 4 prosent.
  • NHO-funksjonærer fikk 4,8 prosent.
  • Ledersjiktet i private bedrifter har i perioden 1990- 1996 hvert eneste år hatt en lønnsvekst ett prosentpoeng sterkere enn alle andre. Det siste året i perioden opptil tre prosentpoeng sterkere. Foreløpige tall anslår at lønnsveksten til lederne var seks prosent i fjor.

    Store forskjeller


    Men tallene tilslører kanskje like mye som de oppklarer. Det som ser ut som små prosentforskjeller, er i virkeligheten store kroneforskjeller. I tillegg fanger ikke materialet opp den viktigste årsaken til lønnsforskjeller de siste årene: utbetaling av aksjeutbytte. Det siste året har samlet utbytte fra aksjer vært større enn folks samlede renteinntekter. Dette er penger som ikke kommer med i lønnsstatistikken, og som stort sett tilfaller det rike mindretallet.