Tiggere flest får 100 kroner timen

- Tiggere jeg har snakket med fikk en aha-opplevelse. De tjener vanligvis ikke så mye som Natt og Dag-journalisten, sier Njål Djurhuus i Frelsesarmeen. Rune Gerhardsen tror noen velger tigging framfor jobb.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Djurhuus er informasjonssjef i Frelsesarmeen i Oslo, og har jobbet med folk på gateplan i 18 år. Senest i dag tidlig snakket han med to tiggere i Oslo, og de ble overrasket da de hørte om journalisten Bård Torgersen som satt seg ned som tigger og fikk 350 kroner i timen.

- Det er slettes ikke vanlig at de tjener så mye. Det vanlige er nok at de får 100 kroner i timen, og så gir de seg når de har fått en 200-lapp. Da har de fått til «dosa» de vil ha, sier Djurhuus til Dagbladet.no.

Han tror at grunnen til at Natt og Dag-journalisten fikk så mye, var at han satt stille.

- Da kommer de som er snille og de som ønsker å gi noen kroner. De som oftest trenger en rus eller skylder penger er mer pågående. Det skremmer nok en del folk fra å gi. Da faller det nok også en og annen kommentar til tiggerne, tror Djurhuus.

Bedre enn alternativet

- Hvordan stiller Frelsesarmeen seg til tigging?

- Ingen skal føle seg tvunget til å gi, men jeg må jo si at tigging er det beste alternativet for disse menneskene. Det er bedre de tigger enn at de stjeler eller prostituerer seg.

- Hva synes du om at journalisten selv tok pengene han fikk som «tigger»?

- Jeg ville anbefalt ham å gi pengene til en veldedighetsorganisasjon, sier Djurhuus.

Han tør ikke anslå hvor mange tiggere som finnes i Oslo, men sier at det ikke er så mange «faste tiggere». Han mener de fleste av tiggerne er folk som kun gjør det av og til.

Informasjonssjef i Kirkens Bymisjon Oslo, Per Frogner, sier at det er viktig at også tiggere blir møtt med respekt og medmenneskelighet.

- Uansett om folk velger å gi penger eller ikke.

- Skal være unødvendig

Da Rune Gerhardsen var byråd gikk han sterkt ut mot tiggerne i hovedstaden. Tiggerne på midten av 90-tallet var ifølge Gerhardsen mer aggressive, og han ville da ha strengere politivedtekter.

- Jeg har en følelse av at tiggerne ikke er så påtrengende i dag. På den tida fortalte politiet meg også at det fantes organisert tigging, hvor bakmenn sto bak og truet kvinner og barn til å be om penger. Det er juks og akkurat der er min sympati på nullpunktet, sier Gerhardsen til Dagbladet.no.

Det han er mest interessert i å framheve i dag, er at det ikke skal være nødvendig å tigge i Norge.

- Vi har sosiale ordninger som også skal plukke opp disse menneskene. Dessverre er det noen som er litt motvillige til å bli hjulpet - og selv om det ikke gjelder så mange, er det faktisk også noen som velger å tigge fremfor å jobbe, sier han.

<B>MILDERE:</B>Tidligere byrådsleder Rune Gerhardsen er ikke så hard mot tiggerne i dag.
TIGERSTAD:</B>Osloborgere har inntrykk av at det er blitt mange flere tiggere.