Tikk, takk

Hold øye med dommedagsklokka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DOMMEDAGSKLOKKAS langviser peker sju minutter på midnatt; nærmere bestemt 23.53. Når begge viserne står på tolvtallet betyr det at kloden vi bor på er i full gang med en ødeleggende atomkrig. Hei og hå.

DU HAR KANSKJE ikke hørt om dommedagsklokka før? Den dukket opp i magasinet Bulletin of Atomic Scientists i 1947. Atomtrusselen var en grim realitet etter Hiroshima og Nagasaki, og atomforskere i forskergruppa Manhattan Project laget et symbol som skulle vise om atomtrusselen økte eller minsket. Jordkloden fikk urvisere og midnatt ble dommedag. Som seg hør og bør for en grafisk designer ble langviseren satt til sju minutter på midnatt av estetiske grunner. Men det ble det grunnleggende utgangspunktet, og en gruppe kjernefysiske forskere har jevnlig kommet sammen for å se om langviseren skal flyttes.

I LØPET AV snart 60 år er langviseren flyttet 17 ganger. Det nærmeste vi har kommet dommedag var i 1953 da USA og den tidligere Sovjetunionen prøvesprengte hydrogenbomber med ni måneders mellomrom. Da viste klokka to minutter på midnatt. I 1991 viste klokka 17 minutter på midnatt. Den kalde krigen var over og håpet om nedrustning var voksende. Men akk, nå viser klokka igjen at det bare er sju minutter igjen til mørket kan senke seg over jordkloden. Langviseren tikket tilbake til utgangspunktet i 2002; etter at Bush-regjeringen ikke ville undertegne flere nedrustningsplaner og angsten for terrorangrep begynte å styre verdenspolitikken.

NYLIG GREP den tidligere nobelprisvinneren i kjemi, John Polanyi, til pennen, etter at han hadde møtt dommedagsklokkas faste krets i Chicago. Burde langviseren kanskje rykke nærmere midnatt? skriver han i den kanadiske avisa Toronto Star. De sprenglærde menn i Chicago er ikke bare bekymret for de rundt 30 000 kjernefysiske stridshodene som fremdeles finnes. De ser også på global oppvarming som en meget bekymringsfull trussel. Ikke minst at panikkslagne mennesker som rammes av orkaner, oversvømmelser eller tørke kan gripe til våpen, istedenfor å vente på hjelp. At kjernefysisk terrorisme er en av skrekkscenariene gjør det ikke noe lystigere.

ATOMKAPPLØPET har ikke tatt slutt. Det har bare endret karakter. Og redselen for at flere nasjoner skal skaffe seg atomvåpen er reell. Det er bare å nevne Iran. Dessuten har USA fremdeles utplassert og atomvåpen i Europa. Antallet er 480 og målet skal være Midtøsten og Russland. Frankrike og Storbritannia har henholdsvis 350 og 185, men det er bare USA som har våpnene på fremmed jord. Hvis halvparten av Europaparlamentet skriver under en skriftlig erklæring innen desember i år, vil kravet være at USA fjerner sine atomvåpen fra Europa.Vi har ikke evigheter på oss, skriver Polanyi. Så vi bør holde øye med dommedagsklokka.