Til å leve med, tross alt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I morgen passerer den nye bokavtalens dispensasjoner fra konkurranseloven statsråd. Da har regjeringen fått sin ønskede liberalisering av bokomsetningen, og den nye avtalen mellom forleggere og bokhandlere kan tre i kraft fra 1. mai.

Det betyr punktum for en lang og til tider uryddig prosess. I fjor snublet bokbransjen i dørstokken på vei ut etter sammenbruddet i bransjeavtaleforhandlingene og buklandet på det den trodde var kulturministerens kontor. I stedet bråvåknet den på moderniseringsminister Meyers, og fra da av var ikke lenger spørsmålet om norsk bokomsetning skulle dereguleres, men hvor omfattende frislippet ville bli.

Nå vet vi det. Fastprisordningen for bøker er helt eller delvis avskaffet, og rabatt- og omsetningsmonopolene fjernet. Den nye avtalen innebærer dramatiske forskyvninger i en skjørt balanserende bransje, likevel gir de fleste aktørene uttrykk for resignert tilfredshet. I de første kommentarene klinger lettelsen over å endelig få forutsigelige rammevilkår sammen med en spirende konkurranselyst, og med publikumskravet om billigere bøker som gresk kor er det et spennende norsk kulturdrama som nå skal utspilles. Om utfallet blir suksess - billigere bøker, større bredde, minst like god tilgjengelighet som i dag - eller fiasko i form av bokhandlerdød og karrigere kår for alt annet enn bestselgere, vil det uansett få konsekvenser for litteratur, språk og identitet her til lands.

Hvem som blir vinnere og tapere i det nye systemet, er umulig å spå. Fagbokas talspersoner sikret seg kjapt og markeringsfriskt offerrollen tross en ny innkjøpsordning for sakprosa, og heller ikke de skjønnlitterære forfatterne jubler. De må gå runder med forlagene om beregningsgrunnlaget for royalty, siden bokas utsalgspris nå blir en langt mer variabel størrelse. Disse og flere etterskjelv vil nok fortsatt holde den forholdsvis lille bransjen uforholdsmessig godt framme i rampelyset.

Vi tror likevel ikke at det er klokt å blåse til politisk omkamp nå, slik det varsles fra rød-grønt hold. Den nye avtalen bør få en sjanse i de fem åra den foreløpig skal gjelde. Etter det skal den evalueres, og aktørene i bokbransjen gjør klokt i å passe godt på at evalueringsutvalget får tung, representativ sammensetning og ikke minst et mandat som gjør jobben til mer enn en kosmetisk øvelse.