Til barnas beste?

Eksen kan komme til å få bestemme om du får flytte eller ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skilte foreldre med hovedomsorg for barn skal ikke lenger få flytte hvor de vil i landet uten samtykke fra eksen. Det går regjeringens Barnelovutvalg inn for.

Og siden utvalget ikke skiller på geografisk avstand, kan konsekvensen bli at alle tidligere samboere eller gifte som har hovedomsorgen for barn, må få tillatelse av sin eks-partner dersom de skal flytte. Å flytte innen samme by krever med andre ord den samme godkjenningen som å flytte fra én kant av landet til en annen.

For at en foreldre med hovedomsorgen skal kunne flytte må han/hun være innstilt på følgende:

1. Varsle den andre forelderen om flytteplanene.
2. Gå med på mekling hvis de er uenige.
3. Prøve saken for en domstol hvis mekling ikke fører fram.

Det er altså kun den med hovedomsorgen som må be om slik støtte (kilde: Dagsavisen)

Høyt konfliktnivå

Det er et problem at så mange foreldre ikke klarer å komme til enighet om samvær etter samlivsbrudd, og det er et problem at så mange sliter med et så høyt konfliktnivå at de ikke klarer å strukturere hverdagen så pass at de klarer å samarbeide. I slike tilfeller vil konflikten gå ut over barna.

Det er definitivt et problem at den ene forelderen flytter så langt fra sine barn at det vanskeliggjør samvær, både av økonomiske grunner, men også geografiske, og det er et problem at så mange barn sliter med et savnbehov de ikke får dekket. Jeg er enig med regjeringen i at noe burde gjøres av hensyn til barna, og syntes det startet bra da jeg hørte ordene mekling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flytteforbud: - Nok en gang har politikerne klart å skyve barnas beste foran seg for å legitimere angrep på retten til å inngripe i privatpersoners liv og frata enkeltpersoner rett til å velge og til å ta avgjørelser som de mener er til det beste for seg og sine barn, skriver innskriveren. Illustrasjonsfoto: Scanpix
Flytteforbud: - Nok en gang har politikerne klart å skyve barnas beste foran seg for å legitimere angrep på retten til å inngripe i privatpersoners liv og frata enkeltpersoner rett til å velge og til å ta avgjørelser som de mener er til det beste for seg og sine barn, skriver innskriveren. Illustrasjonsfoto: Scanpix Vis mer

Barnas beste

Utvalgets har altså hatt som oppdrag å vurdere hva som er til barnets beste. Problemet med dette forslaget er at det ikke ivaretar barnas interesser all den tid forslaget kun ønsker å gjennomføre et flytteforbud for den som har hovedomsorgen.

Barns beste vil i de fleste tilfeller være å ha kontakt med begge foreldre - barn har rett til det - og det inkluderer også rett til å ha kontakt med den forelderen som kun har samværsrett. Altså, hvis utvalget hadde vært opptatt av at barn skulle ha kontakt med begge foreldrene, så burde de lagt restriksjoner på begge, også den som har samværsrett. Men slik er det ikke.

Jeg registrerer også at politikerne nok en gang har klart å skyve barnas beste foran seg, for å legitimere angrep på retten til å inngripe i privatpersoners liv og frata enkeltpersoner rett til å velge og til å ta avgjørelser som de mener er til det beste for seg og sine barn.

Kontakt med begge foreldrene

Jeg er enig i at det ikke er alle foreldre som klarer å ta gode avgjørelser som ivaretar barnas interesser ved samlivsbrudd, men så får man fokusere på begge foreldrene, og for å gi dem råd og veiledning. Det er ikke alltid uproblematisk at en mor eller en far tar med seg barnet sitt og flytter til en annen kant av landet hvis barnet ønsker regelmessig kontakt, men dette er et problem uavhengig av om forelderen har hovedomsorgen eller ei.

Det er også et problem at utvalget ikke skiller på geografiske avstander. Å flytte innen samme by krever den samme godkjenningen som å flytte fra én kant av landet til en annen, og det å kreve denne godkjenningen for å flytte til en annen bydel synes unødvendig tungvint og ikke minst konfliktskapende for de foreldrene som ikke har god dialog.

Konfliktråd

Hvis politikerne ønsker å gjøre noe til det beste for barna så burde de satt opp et konfliktråd med bedre tilgjengelighet, bedre kompetanse og bedre ressurser. Så kunne man der ta sikte på å dempe konfliktnivået, men også ha som mål at foreldre skal ha større forståelse for hverandre for således å kunne samarbeide bedre. Dette før noen av dem kunne flytte. Det tror jeg kunne fungert. Hvis man holder fanen barnas beste høyt, så er det sånn man må tenke.