Til de unge seernes pris

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå vet alle det. Norske TV-kanaler drømmer, ja, rent ut sikler, etter unge seere. Og viktigere enn høye seertall er hvem som ser. For annonsører, og dermed også for kommersielle kanaler, er en 24 år gammel seer mye, mye mer verdifull enn en 64-åring. Men hvorfor?

  • Det skyldes ikke at reklamebyråer og TV-kanaler har gått sammen i en ideologisk ungdomssammensvergelse, med innbakt forakt og avspisning av eldre. Det er bare en nærmest uønsket bieffekt. Årsaken ligger selvsagt i økonomi. Penger. I kapitalismen er en ung seer (også kalt konsument) verd mer enn en gammel seer.
  • Tenk deg to seere. Den ene er 24 og den andre er 64 år - og begge lar seg friste av Orklas reklame til å begynne å spise Pizza Grandiosa. Og fra nå kjøper begge en pizza i måneden. Er ikke da begge like verdifulle? Nei, slett ikke. For hvis begge kjøper pizza i den takten til de stuper som 75-åringer, vil 64-åringen ha kjøpt 572 pizzaer, mens ungdommen på 24 har langet inn på hele 2652 grandiose pizzadiskoser. Brutalt sagt er det fem ganger mer konsument igjen i 24-åringen enn i 64-åringen. Derfor er hun også mer verd for pizzaselgeren.
  • Orklas eller Colas reklamekampanjer er ikke laget for å få deg til å kjøpe én Cola eller pizza. De er laget for å få tak i deg som fast kjøper. Det ligger ikke økonomi i å få deg til å kjøpe én Cola, det er tanken på å få deg til å kjøpe en hver dag - resten av livet - som får leverandørene til å sikle. Er du 15 år og begynner å kjøpe en daglig Cola, kjøper du Cola for 5500 i året. Før du er 75, vil du ha kjøpt Cola for 330000 kroner hvis du fortsatt orker brunt sukkervann. Prøv å overtale en 65-åring til å kjøpe for 300000 i Cola, så skjønner du poenget.
  • Og sannheten er verre. Unge mennesker har ikke de samme faste vanene som eldre. Å overtale en tenåring til å skifte merke er lett, å få en 65 år gammel husmor til å bytte ut Zalo med Sunlight er nesten umulig. Jo eldre du er, jo mer er du i vanens makt, ikke i annonsørenes. Og de vil ikke betale for å snakke til døve ører.
  • Følgelig: Er det fem ganger så mye konsument igjen i en ung seer som i en gammel, og er det fem ganger lettere å påvirke en ung seer enn en gammel, er faktisk den unge seeren 25 ganger så verdifull. Foran skjermen blir da 10000 jyplinger mer verd enn 250000 trofaste slitere og gode borgere. Kapitalisme er nå engang verken hyggelig eller rettferdig.