Til dekket bord

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidenes rikeste land. Det kunne Dagens Næringsliv slå fast i går etter at Statistisk sentralbyrå la fram sine prognoser for norsk økonomi de kommende fem åra. Tallene fra SSB viser at den positive utviklingen fortsetter med lav prisstigning, synkende arbeidsløshet og lave renter så langt vi kan se.

De aller fleste av oss vil få stadig bedre råd. Det som gjør oss helt unike er at pengene bokstavelig talt fosser inn over landet fra oljevirksomheten langs kysten. Neste år vil utlendingene kjøpe varer fra oss - først og fremst olje og gass - for 400 milliarder kroner mer enn vi handler for i utlandet. Det er trolig ingen land som vi liker å sammenlikne oss med, som noen gang har hatt så store overskudd.

I en slik økonomisk situasjon er det i hvert fall ikke for lite handlingsrom som vil begrense den nye rødgrønne regjeringens muligheter til å gjennomføre sin politikk og holde sine valgløfter. Stoltenberg-regjeringen kommer til dekket bord.

Selvsagt må vi forvente at den rødgrønne regjeringen holder løftet om en eldreomsorg som skal skinne, full barnehagedekning og kamp mot fattigdom både nasjonalt og globalt. Og ikke minst en skole som skal bli verdens beste med eller uten SVs kylling og laks. Hvis denne regjeringen ikke klarer det, fortjener den ikke velgernes tillit videre. Vi vil følge godt med på hvordan regjeringen oppfyller sine valgløfter. For med flertall i Stortinget og en økonomi der pengeoverskuddet er en større utfordring enn pengemangel, er det ingen bortforklaringer som vil være gode nok om de ikke skulle lykkes.

Men regjeringen må også bruke den unike situasjonen landet er i til å tenke langsiktig. Vi må ta vare på næringslivet og industrien for også å bevare de arbeidsplassene som ikke er i offentlig sektor eller i oljeindustrien. Staten må ha en aktiv rolle i næringsutvikling og forskning. Norge kan aldri konkurrere på lave kostnader, men vi kan utvikle kunnskap og ideer som gjør at vi ikke blir en ensidig oljenasjon. Det er en stor oppgave for den nye regjeringen å lage en visjon og plan for Kunnskaps-Norge slik at vi ikke sakte, men sikkert, bedøvet av oljepenger, glir inn i latskap og selvtilfredshet.