«Til Jan Petersen!»

Risør, 8. juli, 2001

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jan Petersen tok det ikke pent da jeg utfordret han til å svare på en rekke spørsmål om Høyres politikk. Hans svar var at jeg er desperat, at jeg har panikk, at jeg er arrogant og en gammeldags sosialist! Nå synes jeg han i stedet skal begynne å svare på hva det vil gå ut over når Høyre skal gjennomføre sine løfter om 78 milliarder kroner i skattelettelser.

Jeg skal la mange av enkelthetene i Petersens innlegg ligge nå. Det blir rikelig anledning til å komme tilbake til dette i valgkampen. Jeg vil heller si noen ord om det som har opprørt meg mest, nemlig kuttet i bistanden til de fattige landene. Høyre kuttet med over 2 milliarder på årets statsbudsjett. Jan Petersen skriver at Høyre heller vil satse på handel og at bistanden dessuten kan effektiviseres. Nei, det er nok ikke det som er grunnen.

Høyres nedskjæring i bistanden varierer fra år til år alt ettersom hvor mye partiet har bruk for til å finansiere skattelettelsene her hjemme. Hvorfor er f.eks. deres forslag til bistandskutt 1 milliard større på årets statsbudsjett enn fjorårets?

Og det er her det moralske spørsmål dukker opp. Skal verdens rikeste land begynne å skjære ned på bistanden til verdens fattige og undertrykte for å få plass til titusener i skattelette til de rikeste her hjemme? Jeg må som utenriksminister si sannheten: Det er at hele verden vil sperre øynene opp, på en for oss svært negativ måte, hvis det rikeste landet i verden leder an i å skjære ned på solidariteten med folk som lever under de forferdeligste forhold.

Mange vil sikkert svare at andre land ikke skal bestemme over norsk politikk. Det er riktig. Men vi kan ikke hindre at verden rundt oss skifter syn på oss nordmenn fra å være et generøst folk, til å bli nok et eksempel på at rikdom undergraver sentrale verdier som medmenneskelighet og solidaritet.

Når det gjelder argumentet om at Høyre heller vil at de fattige landene skal få investeringer og handel enn bistand, så vil jeg bemerke: De fleste ønsker at de fattige landene skal få en større andel av investeringer og handel. Men jeg må få minne om at norsk utviklingsbistand og humanitær hjelp går til de aller fattigste i verden, som ikke har noen utsikt til å få del i verdenshandelen på mange år. I mellomtiden har folk valget mellom liv og død. For mange betyr den norske bistanden at de kan leve litt til.

Hvis Høyre velger å skjære ned flere milliarder i denne hjelpen for å klare skattelettelser til de aller best stilte i verden, kan jeg love at arbeiderbevegelsen vil mobilisere den samme sosiale harme som den for over hundre år siden viste mot behandlingen av fyrstikkarbeiderskene her hjemme.

Sammenlikningen er absolutt relevant. For nåtidens fattige ignoreres og oversees av deler av verdens overklasse, på den samme arrogante måte som datidens fyrstikkarbeidere.

Jeg er overrasket over at Høyres nedskjæringer i u-hjelpen ikke har vakt mer harme enn det har. Når landet kan komme til å få en regjering som vil endre en lang tradisjon i norsk utenrikspolitikk - som garantert vil gå ut over svært mange mennesker og som garantert vil vekke oppsikt verden over - vil jeg rope et varsku.

Hilsen Thorbjørn Jagland.