Til kamp mot dårlig språk

LYE: Det er fortsatt forbudt å ha med seg mobiltelefon på Lye ungdomsskole, men snart blir det kanskje obligatorisk. Nå skal nemlig tekstmeldinger inn som eget tema i norskundervisningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens elevene bomber hverandre med tekstmeldinger, gremmes lærerne over stadig dårligere rettskriving. En ting er kodeord på små display langt unna klasserom og kateter, men når selv skolestilene begynner å flyte over av tekstmeldingenes smilefjes, konsonantslunkne ord og bølinger med spørretegn og utropstegn, skaper det frustrasjon på lærerrommet.

Norsk på nytt

- De skriver «d» i stedet for «det», «mg» i stedet for «meg» og «koz» i stedet for «koselig», sier norsklærer Helga Ekeland ved Lye ungdomsskole i Rogaland.

Men nå skal elevene lære å skrive godt norsk igjen. Og da må grammatikkboka finne seg i å gå i tospann med selveste hovedfienden: mobiltelefonen.

Skreddersydd

- Vi vil at elevene skal få et bevisst forhold til det språket de bruker når de sender tekstmeldinger til hverandre. Tekstmeldingsspråket er en egen sjanger som er skreddersydd til akkurat denne formen for kommunikasjon. Andre typer tekster krever andre typer sjangrer. Du kan ikke skrive en jobbsøknad med tekstmeldingsspråk. Det vil vi at elevene skal bli klar over, sier rektor Marit Sørensen.

Professor Finn Egil Tønnesen ved Senter for leseforskning i Stavanger mener det er bra at skolen nå vier mobilspråket oppmerksomhet.

- Tekstmeldingene har sine kvaliteter. Innholdet er konsentrert, og meldingene går rett på sak. Ungdommene lærer å uttrykke seg kortfattet. Jeg tror det verste vi kan gjøre er å opptre som språkpoliti. Vi får ta tekstmeldingsspråket for det det er, og så får vi heller sikre rettskrivingen ved å gi barna en god dose godt språk, sier Tønnesen til Dagbladet.

<B>KODER:</B> Niende klassingen Odd Vinsevik kan de fleste tekstmeldingskodene på rams. Snart får han bruk for mobilspråket på skolebenken.