Til kamp mot søppel

Navn: Hans Brattestå Alder: 54 i gårYrke: Stortingsdirektør

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Mandag avbrøt han et avdelingsledermøte i Stortinget og gikk i spissen for sine ansatte ut på Løvebakken og plukket flere sekker søppel like før Clinton skulle komme. Direktøren i Stortinget var meget opphisset, og han er det fortsatt. For hovedstaden drukner i søppel, og vi griser mer enn noensinne. Forleden hadde han besøk av lord Russel Johnston, presidenten i Europarådet. Etter en tur rundt i byen sa den skotske lorden til Brattestå at Oslo er den mest søplete og hullete hovedstaden i Europa.
  • - Søppelet er ikke bare i sentrum. I Frognerparken er det så ille at jeg måtte gå av sykkelen for å komme fram. Folk hygger seg med engangsgriller og drikkevarer om kvelden. Så går de, og lar alt ligge igjen. Brua i Frognerparken var bokstavelig talt full av søppel. Selv langt inne i Nordmarka finner jeg hauger av søppel. Jeg hisser meg så mye opp over disse forholdene at jeg vel snart får sparken. Jeg sier til de folkevalgte at nå må de slutte å krangle om uvesentligheter og i stedet gjøre noe viktig: Dra i gang en kampanje, lage lover, skape en holdningsendring som får en slutt på forsøplingen.
  • Og vi må begynne med oss selv. En representant sto mandag på trappa foran Stortinget og var så opphisset over alt rasket at han kjederøykte. I løpet av få minutter hadde han kastet fra seg tre- fire sneiper der og da.
  • Hans Brattestå kom i 1984 som et friskt uvær til Stortinget fra diplomatiet, bare 37 år gammel, etter å ha tjenestegjort i Tel Aviv og Washington. Han er odelsgutt fra Ramnes, men valgte jussen i stedet. Nå er han administrativ sjef for en nasjonalforsamling med nærmere 700 arbeidsplasser, et budsjett på nærmere en halv million kroner, med forvaltning av 140 stortingsleiligheter og mye mer.
  • Stort sett stortrives han i jobben, men med opp til 1500 ubetalte overtidstimer kunne han godt tenke seg å trives noen færre timer i døgnet. Han oppfatter seg selv som en visergutt som også skal gi råd i kompliserte saker.
  • Han har kano og padler i brødrene Dahls rike i Sørkedalen. Han har langtidsleid en husmannsplass i Seljord. Det gamle huset er på femten kvadratmeter og er uten innlagt vann og strøm. Men han er i Kivlemøyanes rike og elsker det. Det gjør også kona Christine, som han har importert fra Østerrike, og de tre døtrene.
  • Hans livsmotto er at du skal ta jobben alvorlig, men ikke deg selv. Og han tilføyer at blir du så stiv i ryggen at du ikke kan plukke søppel, kan du finne noe annet å gjøre.