Til Norge fra Brussel: 4600 nye regler

Norge og Danmark er flinkest i EØS-klassen. Hele 4600 nye regler har vi innlemmet siden EØS-avtalen ble inngått. Og nå er det slutt på norsk T-bone-steak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 har Norge innlemmet 4600 rettsakter, sier underdirektør Niels Engelschiön ved EØS-EFTA-seksjonen i UD.

Fram til begynnelsen av juli i år har vi fått 114 nye beslutninger fra EØS-komiteen. Ingen land er så raske til å endre lovene sine og følge opp direktivene fra EU-kommisjonen som Norge og Danmark.

Norge er flinkere og lydigere til å følge opp direktivene enn de store EU-landene der Frankrike og Tyskland troner som ulydige verstinger.

NORSK KJØTTINDUSTRI

var i harme da de 1. juli ble tvunget til å slutte å bruke CO-gass for å bevare rødfargen på kjøttet. Nå bugner kjøttdiskene av grått kjøtt. Fra 1. november er det også slutt på T-bone-steak og høyrygg. Da trer en såkalt BSE-forordning i kraft - fra Brussel. Kugalskap er aldri funnet i Norge, men som følge av EUs tiltaksregler mot kugalskap (BSE), skal ryggsøyla fjernes for alt storfe som er eldre enn tolv måneder.

-  Vi har forsøkt å holde igjen. Vi må lære opp folk, og kjøttprisene vil øke for forbrukeren. Dette regelverket er tilpasset sykdomssituasjonen i EU, ikke Norge, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, assisterende direktør i Norsk kjøtt.

HAN HAR LÆRT LEKSA

si etter sist runde med forbudet mot CO-gass.

-  Gassen var jo ikke noe tema da EØS-avtalen ble framforhandlet. Kverna malte videre, det går jo ikke akkurat som lynet der nede heller, da, og plutselig var gassen vi hadde brukt for å bevare fargen og holde bakterienivået nede, forbudt, sier Juul-Hansen.

Han synes ESA er for strenge.

-  ESA påpekte i februar at vinduer skal være stengt i produksjonshaller. Hvorfor skal de ikke kunne våre åpne midt på vinteren når begrunnelsen er frykt for insekter?

-  Vi er ikke strengere enn EU-kommisjonens overvåking overfor EU-landene.

Det er ikke sånn at vi er mer katolske enn paven. Oppgaven vår er å påse at Norge følger opp de avtalene de har inngått, sier Tor Arne Solberg-Johansen, informasjonssjef i ESA. Norge henger etter med åtte direktiver som ikke er fulgt opp.

EN STORTINGSMELDING

fra 2002 slår fast at en svakhet ved EØS-avtalen er at Norge har begrenset innflytelse på det som blir felles regelverk. Det kan avdelingsdirektør Keren Bar-Yaacov i Mattilsynet skrive under på. Mattilsynet har ansvaret for å implementere rundt 70 prosent av regelendringene som følge av EØS-avtalen.

-  Vårt ansvar er veldig gjennomregulert av EU. Vi bruker mange ressurser på å få implementert nye direktiver og forordninger. Men ofte må vi drive detektivvirksomhet for å følge med på hva som skal opp i kommisjonen og rådet, sier Bar-Yaacov.

-  VI ENDRER FORSKRIFTER

hele tida etter hvert som det kommer nye vedtak, sier Finn Larsstuen, sjefingeniør ved kjøretøyseksjonen i Vegdirektoratet.

-  Blir Norge overkjørt?

-  Vi er med i arbeidsgruppene, men vi får ikke være med og bestemme og vi får ikke sette agendaen. Det er litt kinkig akkurat det, da, for Norge har av og til særinteresser vi prøver å få forståelse for, sier han.

Et nytt direktiv fører til at små lastebiler over 3,5 tonn og busser over 5 tonn, må montere hastighetsbegrensere fra årsskiftet. Bussene kan da kjøre i 100 km/t, lastebilene 90 km/t.

-  Dette er fryktelig detaljert og komplisert, og kommer til å gjelde for rundt 100 000 kjøretøy.

-  DEN NORSKE STRATEGIEN

har vært å være flinkest i klassen og få goodwill i Brussel. Andre land ser direktivene mer som retningsgivende, mener Sigbjørn Gjelsvik, leder i Nei til EU.

-  Vi sier ja og amen, men kunne benyttet oss av vetoretten og reservasjonsretten. Det er stadig nye beslutninger på områder som ikke hører inn under EØS-avtalen, som fisk, landbruk og norsk sokkel.

-  Så løsningen blir å hoppe inn i EU og være med og bestemme, da?

-  Nei, definitivt ikke. EØS-avtalen er mindre omfattende enn fullt medlemskap, det er en rekke direktiver vi slipper. Og vi ville fått 1- 2 prosent av stemmene i et EU-organ.

-  Dette viser at vi til enhver tid er klar til å bli medlem i EU. Når det er politiske dragkamper, står vi utenfor, det er meningsløst, sier Svein Roald Hansen, leder i Europabevegelsen.

503 Service Unavailable

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 598017080


Varnish cache server