Til potetens ære

Poteten reddet oss fra nød og gir juledrikk. Den er verdt en hyllest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har trolig gått de aller fleste hus forbi at 2008 er FNs internasjonale potetår. Så er det også vanlig å overse eller håne poteten. Ingen annen knoll eller grønnsak har fått gjennomgå på samme måten. Poteten er det foretrukne symbolet på provinsialisme, manglende kultur og europeisk tilpasning, dvs. alt som er samlet i begrepet «potittlandet». Ernæringstroppene stempler poteten med giftmerket når den er stekt i feit olje, eller advarer fordi den inneholder for mye karbohydrater. Det gjør ikke saken bedre at poteten i årevis har vært fysisk mishandlet på veien fra bondens åker til supermarkedet. Bare som akevitt har poteten bokstavelig talt seilt over ekvator og gjennom våre nyere historie med en viss ære.

DET ER NOKSÅ dårlig gjort mot en gammel venn og livredder. Er det to land i Europa hvor poteten har spilt en avgjørende historisk rolle, så er det i Norge og hos våre fettere i Irland. Hos oss berget vi livet og helsa på 1800-tallet med en kombinasjon av sild og poteter, en framifrå ernæringsbombe for sin tid. Irene gikk det verre med. Midt på 1800-tallet fikk potetavlingene massive angrep av tørråte, noe som medførte at nesten halvparten av befolkningen døde i hungersnød. I Norge var overgang fra korn til potetdyrking en sentral årsak til at folketallet steg. Poteten ga vesentlig større avlinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NÅR FN HYLLER poteten har det sammenheng med at den er verdens tredje største matvare etter ris og hvete. Den legger også nytt land under seg, særlig i Asia. I dag dyrkes poteten i 130 land og Kina er største produsent. Det finnes mer enn 5000 potetsorter med en utrolig variasjon i fasong, størrelse og farger – fra kritthvitt til dyplilla. Gårdbrukerne Rita og Simen Volden fra Gausdal vet hva det handler om. De to ble for kort tid siden kåret til «Årets potetprest» i Oppland, bl.a. fordi de har mer enn 200 sorter poteter på garden sin.

PRESTENE VAR potetens fremste talsmenn da den dukket opp i Norge for ganske nøyaktig 250 år siden. Da var knollen langt fra provinsiell eller bondsk. Tvert imot ble poteten introdusert som en del av opplysningstidas prosjekter for vitenskapelighet og rasjonalitet. Begrepet potetprest er derfor stadig i bruk i nedsettende betydning om troende eller geistlige som er mer opptatt av det jordiske og grøden der, enn av sjelens næring og frelse. I et historisk og politisk perspektiv er det derfor mulig å hevde at poteten faktisk er en progressiv plante. Dessuten er den domestisert av indianerne ved Titicaca-sjøen i Peru for 8000 år siden.

VI SPISER MINDRE potet enn før, men heldigvis er kvaliteten for oppadgående og tradisjonsrike sorter som nordnorske Gulløye og Ringerikspotet har ny suksess. Det er akkurat det som skal til for at vi med stolthet kan kalle oss et potetland.