Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Til retten for kjærligheten

I morgen møter Louis Darren (26) og Elisabeth Skundberg (27) i Oslo tingrett. Rettssalen er ekteparets siste sjanse til å få leve sammen i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Advokat Arild Humlen mener saken er et eksempel på stivbeint saksbehandling og regelrytteri fra Utlendingsdirektoratets (UDIs) side.

-  Siden UDI ikke vil ta saken vår opp til ny vurdering, er rettssak mot staten vår siste utvei, sier Louis Darren og Elisabeth Skundberg.De har vært kjærester i over tre år. De bor sammen. De elsker hverandre. Venner og familie er engasjert i og opprørt over saken deres. Men Darren kan når som helst bli kastet ut av Norge - utvist for fem år.

-  Saken har i utgangspunktet ingenting i retten å gjøre. Den burde vært løst i forvaltningen, sier Arild Humlen, som leder

lovutvalget i asyl- og utlendingssaker i Den Norske Advokatforening.

Blir kastet ut?

Ifølge advokaten er saken prinsipielt viktig:

-  Etter min mening berører denne saken den nedre grense for når det kan være tillatelig å bryte opp et familieliv med en ektefelle. Den grensen måDagbladet skrev om paret i

retten forholde seg til, i lys av familielivets verdier.

 FORBUDT KJÆRLIGHET?  -  Hva er mine rettigheter som norsk statsborger? Skal jeg straffes fordi jeg ble glad i en utlending? spurte Elisabeth Skundberg da Dagbladet intervjuet henne i høst. Foto: Andrea Gjestvang
FORBUDT KJÆRLIGHET? - Hva er mine rettigheter som norsk statsborger? Skal jeg straffes fordi jeg ble glad i en utlending? spurte Elisabeth Skundberg da Dagbladet intervjuet henne i høst. Foto: Andrea Gjestvang Vis mer

september. De giftet seg i februar 2003, og søkte om familiegjenforening. Høsten 2002 hadde Darren, som kommer fra Nigeria, fått avslag på søknad om asyl. UDI uttalte at paret ikke kunne ha «berettigede forventninger om å få leve sammen i Norge».

Et gyldig familieliv

UDI har lagt vekt på at han oppholdt seg ulovlig i Norge. Paret burde ikke ha giftet seg.

-  Han holdt seg ikke i skjul. Og de oppga korrekte opplysninger om hans oppholdstillatelse da de inngikk ekteskap, sier Humlen.

Vigselsmyndighetene mente vilkårene for å vie dem var oppfylt.

-  Denne feilen blir så ekteparet gjort ansvarlig for. Dette utenlandske ekteskapet vurderes som så lite verdt at man finner grunn til å bryte det opp med makt. Et slikt vedtak bør i så fall domstolen fatte.

Betalte skatt

UDI har også lagt vekt på at Darren jobbet noen måneder ulovlig, uten arbeidstillatelse.

-  Han hadde misforstått situasjonen dit hen at han kunne arbeide på en tidligere tillatelse, mens søknaden om familiegjenforening ble behandlet. Også mange velinformerte personer roter med begrepene, sier Humlen.

Men politiet kjente hans arbeidssted. Han betalte også skatt. Straks han fikk vite at han jobbet ulovlig, sluttet han.

-  For denne forseelsen burde han fått en bot på 5000 kroner. Som en fartsbot. Slik hadde samfunnet sagt ifra. Men denne typen forseelser kan man da ikke straffe med å oppløse et ekteskap?

Debatt

Hvis Darren hadde hatt bedre rådgivere og valgt en litt annen framgangsmåte, ville situasjonen sannsynligvis vært en annen.

-  Men man leser jo ikke forskriftene, og heller ikke alle advokater makter å holde seg godt nok oppdatert, sier Humlen.

Han tror flere familiegjenforeningssaker vil havne i retten framover. Men bare et fåtall av

søkere som har fått avslag, har midler til en rettssak.

-  Vi håper at saken vår kan

skape debatt. Kunne ikke UDI spart unødvendige ressurser hvis man hadde brukt skjønn? spør Elisabeth Skundberg.

-  Vi kan ikke kommentere en sak som er oppe til behandling i rettssystemet. Vi må

forholde oss til en eventuell kjennelse i saken, sier direktør i oppholdsavdelingen i UDI, Karl Erik Sjøholt.