Til Russlands kvinner

Ikke bare er kvinnene i flertall i befolkningen. Tross alle odds holder de Russland oppe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det gjaldt for Sovjetunionen og det gjelder nå - og det skulle forbløffe meg om det samme ikke var tilfelle før revolusjonen: Allerede et overflatisk blikk avslører i hvilken grad kvinnene bærer landet. Statistikken bekrefter det. Én ting er at den evige babusjkaen , bestemor, for en stor del tar seg av barneoppdragelse og ofte sørger for hjemmet. Men hun og hennes søstre gjenfinnes også som gatefeier, som vakt i museer, som gartner og altmulig-«mann» i parker og på offentlige steder. Hennes døtre har bedre utdannelse enn sine brødre, blant professorene er 64 prosent kvinner. De utgjør den altoverveiende delen av lærere i grunnskole og høyskole. Legeyrket er et kvinneyrke, og i dagens Russland gjør kvinnene seg stadig mer gjeldende som entreprenører og gründere innen næringslivet. Mens bare 8 prosent av gründerne og næringslivsledere var kvinner i 1996, hadde andelen steget til 20 prosent i 2003. Fortsetter veksten i samme takt, vil 40 prosent av bedriftene ledes av kvinner i 2008. Og babusjkas kvinnelige barnebarn tar høyere utdanning: omkring 60 prosent av studentene ved universitetene er kvinner.

Men samtidig er den sosiale situasjonen for både babusjka, hennes datter og datterdatter til dels grotesk. Ikke nok med at kvinnene er underrepresentert til det ekstreme i styrende institusjoner, i politikken og på administrativt nivå i statlige institusjoner - eller med at lønnsnivået ligger på 2/3 av mennenes. I 2003 arrangerte Amnesty en aksjon for russiske kvinner. Det var ikke uten grunn. «Ei høne er ingen fugl, ei kjerring intet menneske,» lyder et russisk ordtak. 30 prosent av gifte kvinner utsettes regelmessig for vold fra ektemannen, en voldsbruk som ikke regnes som straffbar handling, men som privatsak. En ubehagelig stor prosent av de eldre kvinnene mishandles av sine barn. Hvert år drepes omkring 15 000 kvinner av sine ektemenn eller andre familiemedlemmer. Det tilsvarer det samlede antall russiske soldater som døde under Sovjetunionens ti år lange krig i Afghanistan.

Arbeidsløsheten er høyere blant kvinner enn blant menn, svært mange av dem forsørger mindreårige barn. Så godt som alle som er i arbeid, er dobbeltarbeidende: Om det ikke finnes noen babusjka i leiligheten, faller husarbeid og barneoppdragelse på mor. Aborttallet er 83,4 per 1000 kvinner, mot 13,1 i Norge. Seksuell trakassering, kidnapping og trafficking hører med blant problemene i dagens Russland. Og oppi det hele er det ingen overdrivelse å si at kvinnene bærer Russland.

For noen dager siden kom jeg hjem fra et seminar for skandinaviske og russiske journalister som Nordisk Journalistcenter arrangerte i St. Petersburg og Arkhangelsk. Ved journalistutdannelsen andre steder i Russland har jeg observert at de kvinnelige studentene er i flertall. Her var det bare kvinner blant de russiske deltakerne. «Hvor er mennene?» spurte jeg en av dem «De sitter i fengsel. Det er en million av dem der,» svarte hun bittert og la til: «De øvrige ligger på sofaen og drikker.» Det er selvfølgelig en overdrivelse, men hun utdypet svaret seinere:Forutsetningen for samfunnsmessig deltakelse og produktiv aktivitet er at man opplever å kunne uttrykke seg, at man har sin grunnleggende menneskelige verdighet i behold. Det er tross alt enklest for kvinner i et land som Russland. Korrupsjon og autoritære strukturer gjør det vanskelig å komme seg fram, å vise at man er noe. Og når kjønnsrollene er så tradisjonelle som de er, forventes en mann å skulle agere utad, i samfunnet, mens kvinnen får verdighet og selvrespekt ved å utfolde seg i hjemmet, ved å føde barn. Derved er det lettere for en mann å falle ned i bitterhet, fyll og vold, enn det er for en kvinne. Hun får så å si sin grunnleggende selvrespekt ved å følge tradisjonen. Da kan hun også agere utad.

Dersom forklaringen har noe for seg, lar den seg kanskje også anvende på andre tradisjonsbundne samfunn preget av korrupsjon og autoritært styresett - som flere av de muslimske. Riktignok drikker ikke mennene der, men aggresjonen kan være åpenbar. Uansett er det flere enn én grunn til å anta at et Russland uten kvinner nærmest bare ville vært en susing i gresset.