Til sak mot staten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EKTESKAPSLOVEN: Dagbladet informerte 24.06 om at jeg og en gruppe ektepar går til sak mot staten med sikte på å avskaffe likekjønnet ekteskap. Det er selvfølgelig feil. Man endrer ikke lover i domstolene. Bare et nytt storting kan gjøre det.

Vi går derimot til sak for å få klargjort om ekteskap inngått etter den gamle loven er gyldig for oss som ikke vil samtykke til den nye. Gammelgifte er nå ført inn i register for likekjønnet ekteskap. Ekteskap er basert på fri vilje. Vårt gamle samtykke strekker ikke til. Tvangsekteskap er ugyldig. Vi kan ikke skille oss ut av et ugyldig ekteskap, uten å anerkjenne det. Vi er fanget i en juridisk felle.

Vi krever likebehandling med partnere. Partnere har rett til å samtykke. Hverken partnere eller ektefolk får endret økonomiske relasjoner eller andre praktiske forhold. Partnere får bare skiftet navnet, men ektepar får endret innholdet. Vi er alle nå partnere i gavnet. Mange kristne vil virkelig ikke være human-etisk og rødgrønt gift, og ikke akseptere planlagte farløse barn. Barnelovens § 4 a sier at et barn ikke både kan ha en far og en medmor. Det er for oss en uhyrlighet.

Dagbladet sørget for å intervjue statssekretær Lotte Grepp Knutsen. Hun tror at vår motstand er basert på en logikk som sier at når flere får adgang til en institusjon får den mindre verdi. Hvor har hun det fra? I min bok «Kampen om ekteskapet og barnet», et kampskrift mot de nye lovene, finnes ikke noe argument som går i den retning. Barne- og likestillingsdepartementet må derimot argumentere for hvorfor kristne ektepar blir diskriminert i forhold til partnere.

Peter Normann Dille hevder at jeg ikke kan trekke en konklusjon på vegne av alle kristne i Norge. Nei, nettopp. Det kan heller ikke radikalliberale biskoper, prester og stortingsflertallet. Der går grensen for politikernes makt i et demokrati. Avisen fant enda en motstander av saken, ikke uventet: Gjengangeren Karen Pinholt fra LLH, med et planlagt farløst barn. Samt Hans Petter Graver, som åpenbart ikke har satt seg inn i spørsmål som gjelder diskriminering av majoriteten av folket via majoriteten på stortinget.  Nå har verdikonservative kristne ikke lenger rett til ekteskap i Norge.

Dagbladet fant selvfølgelig ingen som var enig med meg. I forbindelse med Fritt Ord-prisen har jeg fått omkring seks hundre private takksigelser, vanligvis ganges det med tyve i media. Og alle hilser fra alle de kjenner.

Vår rettssak vil ta tid. Før eller senere kommer saken til en domstol eller komité for menneskerettigheter. Spørsmålet om kristnes rett til ekteskap er vesentlig for utviklingen i mange land. Det går spesielt dårlig i de landene der de har mistet denne retten, som Spania og Nederland. Underveis i prosessen lager vi en folkebevegelse, med støtte fra forsamlinger, foreninger og enkeltpersoner. Det blir mange skal vi dømme etter høringsuttalelsene, protestlistene og demonstrasjonene i 2008. Vårt tusenårige ekteskap skal i det minste få rett til å dø ut etter noen tiår med det siste ekteparet fra før 2009. 

Anne Holt og Tine Kjær skrev i Dagbladet 05.05, da jeg fikk Fritt Ords Pris: «… at det i et land som Norge i det hele tatt skulle være tenkelig at omfattende borgerlige rettigheter først skulle tildeles mennesker, for så å bli tatt tilbake med et pennestrøk.» Har de ikke forstått noe? Først nå begynner kampen. Med likekjønnet ekteskap er alle garantier for borgerlige rettigheter fjernet. Et lite mindretalls rettigheter er ikke sikrere enn det store flertalls. Det de rødgrønne har gjort mot heterofile, kan de også gjøre mot homofile.

Nå kan alle partier, forsamlinger og kirker lage sin egen ekteskapslov og egne registre. Når det absolutte først er relativisert, er det åpnet for alles relativisering. Vi som vil ha ekteskapet tilbake kommer aldri til å gi oss. Nå har den homofile eliten, gjennom sjikanen av meg, vist at de ikke har noe å fare med. Ingen er lenger så skremt av den homofile retorikken som de var før lovene ble vedtatt. Aldri så galt, at det ikke er godt for noe.