Den svenske oppstandelsen over en statssekretærs offentlige samrøre med pressen er vanskelig å forklare. Landet som for noen tiår siden var nyfiken gul, framstår med ett som prippen og moralistisk. Svenskene vet ikke hva som er verst, at Ulrica Schenstrøm og TV4-reporter Anders Pihlblad helte i seg 19 glass vin i løpet av en kveld, at de kysset hverandre, eller at statsminister Fredrik Reinfeldts nærmeste medarbeider hadde ansvar for regjeringens kriseberedskap den dagen.

Det siste er alvorlig. Hadde en ny tsunami rammet, var det Schenstrøms ansvar å håndtere krisen. I stedet ble hun skylt ut av regjeringskontoret av Pihlblads opphissete kolleger som man skulle tro aldri hadde tatt seg et glass for mye, eller kysset feil person over kafébordet. En heftig natt på byen har dermed utrolig nok endt i etterforskning for bestikkelser og korrupsjon. Schenstrøm, som for sikkerhets skyld er gift, må selv hatt behov for krisehjelp dagen derpå.

Men så langt om en pikant svensk tabloidhistorie, som også handler om pressens nidkjære jakt på regjeringen Reinfeld. Spørsmålet er om vi nordmenn er noe bedre, på den ene eller den andre siden av bordet. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet hevder bestemt at noe slikt aldri ville skjedd i Norge. Han begrunner det blant annet med at nordmenn har et mer puritansk forhold til alkohol. Mon tro det? Det er riktignok noen år siden det ble drukket gravøl i den sagnomsuste Tostrupkjelleren, hvor politikere og presse hver kveld i årevis møttes over et glass vin eller 19 (eller helst øl og aquavit), men ikke lenger enn at dagens journalister har bidratt til stedets notoriske rykte. Tradisjonen videreføres rundt andre vannhull. Enn så lenge kan hvem som helst ramle ned i Presseklubben og havne i Løvebakkens hule, hvor folkevalgte og den fjerde statsmakt blander jobb, privatliv og alkohol slik de alltid har gjort.