MINNER DE DREPTE: Foreldre, venner og elever la ned blomster ved skolen der 17 elever og lærere ble drept under en skolemassakre på en videregående skole i Florida for to uker siden. Foto: NTB scanpix
MINNER DE DREPTE: Foreldre, venner og elever la ned blomster ved skolen der 17 elever og lærere ble drept under en skolemassakre på en videregående skole i Florida for to uker siden. Foto: NTB scanpixVis mer

Våpenloven i USA

Tilbake etter massakren - nå krangler politikerne om våpenloven

Var skolemassakren i Florida dråpen som fikk begeret til å renne over?

(Dagbladet): For første gang siden skolemassakren var overlevende og foreldre tilbake på skolen i Parkland i Florida. For snart to uker siden ble 17 elever og lærere drept.

- Det var tøft. Veldig tøft, sier David Kiernan (52) til Miami Herald, som var på skolen sammen med sønnen Liam (15).

Siden Nikolas Cruz (19) åpnet ild på Marjory Stoneman Douglas High School, har debatten om amerikanske våpenlover herjet - igjen.

Protestbevegelse

En gryende protestbevegelse har bredt seg blant ungdommer i landet under emneknaggen #NeverAgain. Det er Florida-overlevende som har stått i spissen for demonstrasjonene om å innføre strengere våpenlover. De har selv deltatt i tallrike møter og TV-intervjuer og også reist til delstatshovedstaden Tallahassee for å konfrontere politikerne.

De mener nok er nok.

Ungdommens opprør har fått politikere som vanligvis støtter den liberale våpenloven, til å mene noe annet:

President Donald Trump vil forby 18-åringer å kjøpe automatvåpen og forby «bump stock», den amerikanske delstaten Oregon har strammet inn våpenlovene og flere store og anerkjente selskaper har i kjølvannet av skolemassakren distansert seg fra den mektige lobbygruppa National Rifle Association (NRA). I tillegg har også flere guvernører sagt at de er villige til se på våpenloven, skriver Washington Post. Politico skriver at mange av dem er utålmodige og krever handling fra Det hvite hus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Støtte fra begge sider

Nettstedet Politico skriver at det er splittelse innad i partiene om man burde stramme inn regelverket.

- Kongressen må handle. Men vi skal ikke sitte og se på at de skal handle. Vi må handle selv også, for å ta vare på folks sikkerhet, sier guvernøren og demokraten Gina Raimondo til Politico.

Demokraten Ralph Northam mener at det er på tide at politikere fra begge sider setter seg ned og finner en løsning.

Også Florida-guvernør og republikaner Rick Scott støtter Trumps forslag, noe som kom som en stor overraskelse på mange da han har blitt støttet økonomisk av NRA.

Noen endring?

Mens overlevende etter skytingen møtte på skolen for første gang i natt norsk tid, var den mektige lobbygruppa National Rifle Association (NRA) tydelig overfor ABC News i et intervju at de nekter å godta Trumps forslag om å heve aldersgrensa for salg av automatvåpen fra 18 år til 21 år og forby «bump stock».

- NRA støtter ingen forbud, sier Dana Loesch, talsperson for lobbygruppa.

Republikaneren Pat Toomey er mer på NRAs side og sier til Politico at han er «skeptisk» til å øke aldersgrensa for våpen.

En annen side ved Trumps forslag, er at det kan komme på kollisjonskurs med NRA. NRA og andre organisasjoner for våpeneiere gir store pengesummer til amerikanske politikere på høyresiden, som så langt har stanset de aller fleste forslag om strengere våpenlover.

Om hans forslag til endringer i våpenloven blir vedtatt i Kongressen, er høyst usikkert.

New York Times skriver at debatten mellom partene trolig vil dabbe av nå som demokratene og republikanerne ønsker å fokusere på høstens mellomvalg.

Vil trolig aldri skje

Selv om enkelte politikere er positive til innstramminger, er loven sett med norske øyne fortsatt svært liberal. Som Dagbladet har skrevet om tidligere, sitter det langt inne for amerikanerne å stramme inn våpenlovene.

Jan Arild Snoen, journalist i tenketanken Minerva og USA-ekspert, sier at det trolig aldri kommer til å skje at våpenlovgivningen i USA blir strammet inn - uansett hvor mange skyteepisoder det skjer i USA i løpet av et år.

- De aller fleste mener at det er opplagt at innstramming vil redusere dødstallene, men det er ikke opplagt for en amerikaner. Halvparten av amerikanerne mener at de har rett til å bære våpen, og sett fra det historiske perspektivet har de gjort det siden folk bosatte seg i USA, sier han.

Siden 1966 har 1077 mennesker blitt skutt og drept fordelt på 153 masseskytinger i USA, ifølge Washington Post.

Det har, i hvert fall ikke fram til nå, vært nok til å innføre strengere våpenlover.