Tilbake i manesjen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Anders Hornslien ble spådd en lysende politisk karriere da han debuterte fra Stortingets talerstol uten manuskript i 1993. Fem år seinere var han bare en «homofil, bedrageridømt, arbeidsledig og meget tidligere stortingsrepresentant». Han oppdaget at Arbeiderpartiet ikke er noe kaffeslabberas, og at toleransen står sterkere i partiprogrammet enn i den daglige maktkampen. Slik sett er det kanskje ikke unaturlig at han var en av «bare sju» som åpent gikk ut mot Thorbjørn Jagland på representantskapsmøtet i Oslo Arbeiderparti, men han er ikke sånn, sier de som kjenner ham.
  • Anders Hornslien er bare ung og uredd og står for det han mener, sier de. Det kan bli slitsomt i en partikultur der den tryggeste veien oppover går gjennom å nikke og bukke. Hornslien har hatt flere nedturer enn alderen skulle tilsi. Den alvorligste var dommen i Oslo byrett og to måneders ubetinget fengsel for grovt bedrageri etter medlemsjukset i AUF. Han følte nok at han ble gjort til syndebukk for det som hadde vært tradisjon i partiets ungdomsorganisasjon. Dessuten oppdaget han at en rettssak ikke er en politisk debatt der du bare kan gå hjem etterpå.
  • Og han skjønte nok at dommen var slutten på en politisk karriere. Selv om han året i forveien hadde vunnet nominasjonskampen mot Marte Gerhardsen, var han ikke inne i varmen igjen, og med 36,9 var han heller ikke inne på Stortinget. Han var kastet til ulvene, og oppdaget at det såkalt tolerante Norge ikke var så fordømrade tolerant. Da han inngikk partnerskap med Vidar Owesen, var det nyhet i alle landets aviser. Ung og idealistisk mener Hornslien det er både riktig og viktig at en homofil politiker ikke forsøker å skjule sin legning. Han tenkte på de mange unge og ensomme homofile rundt om i landet, ikke så mye på sin politiske framtid.
  • Nå har han skaffet seg sin egen framtid. Først som norsk medarbeider i Jody Williams' minekampanje, som fotballformann i Skeid og nå som programleder i den nye, såkalt urbane tv-kanalen Metropol Live. Hvis den har livets rett, da.
  • I gamle dager hendte det at journalister ble stortingsrepresentanter uten at debattene ble lettere å referere. I dag blir eks-politikere journalister uten at reportasjene blir bedre. Men skulle det gå galt for Anders, så har han sin gamle platesamling med svensktoppar og ABBA å falle tilbake på. Og går det galt for Bondevik i høst, er han tilbake på Stortinget.