Tilbake i verden

Smilende studenter står i disse dager og tar imot nyankomne på flyplassen i Teheran. Borte er de mutte og skjeggete revolusjonsgardistene som ikke alltid har fått folk til å føle seg velkommen til den islamske republikken Iran.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Iranske myndigheter har forsøkt å vise seg fra sin beste side under det islamske toppmøtet som ble avsluttet i Teheran i går. Kosmetiske forandriger i bybildet og vakre blomster i konferansesalen gjorde sitt. Det viktigste var imidlertid at iranerne med denne konferansen har signalisert at de ønsker dialog - både med muslimske og ikke-muslimske land. Riktignok har iranerne vært uenige med en del av de andre deltakerlandene, både når det gjelder sikkerheten rundt Persiabukta og fredsprosessen i Midtøsten. Men de iranske lederne står ikke lenger steilt på sitt.

  • Mens de fleste arabiske land boikottet det USA- og Israel-støttede økonomiske toppmøtet i Qatar i forrige måned, møtte de arabiske lederne mannsterke opp i Teheran. Til sammen var 55 islamske land representert, mange med sine statsledere. Ikke siden sjahens dager har det vært en slik internasjonal tilstedeværelse i Iran. Intetsigende resolusjoner, taler og papirer har det vært nok av, men det viktigste har foregått utenfor konferansesalene, i formelle og uformelle møter. Med tilfredshet kan iranerne konstatere at deres forhold til flere moderate arabiske land nå er bedre enn på lenge.
  • Saudi-Arabia, som i mange år har vært en av Irans hovedfiender, har de siste månedene vist en mer forsonlig holdning. I Teheran denne uka tok det nesten helt av. - Jeg føler det som jeg er i mitt eget land, sa den saudiarabiske kronprins Abdullah til den iranske presidenten Mohammed Khatami og tilbød seg å mekle i konflikten med USA. Det hadde ikke Khatami noe imot.
  • I tre år skal Iran være leder for Organisasjonen av islamske land, OIC. Dette er en gyllen mulighet til å kaste av seg det internasjonale paria-stemplet. Men mye vil avhenge av utfallet av den pågående maktkampen mellom Irans åndelige leder Ali Khamenei og president Khatami. Khamenei er ayatolla Khomeinis religiøse etterfølger, Khatami er folkevalgt president med 20 millioner stemmeberettigede iranere bak seg.
  • Ayatolla Hossein Ali Montazeri, som en gang var Khomeinis kronprins, slapp katta ut av sekken i forrige måned da han gjorde det klart at Khameneis oppgave er å veilede sitt folk, ikke å styre landet. Dermed stilte han spørsmål ved et av de viktigste prinsippene ved Khomeinis styresett, veleyat-e faqih , den rettslærdes prinsipp. Kort fortalt går det ut på at den person som innehar stillingen som Irans åndelige leder har både den politiske og den religiøse makt. Dermed står han altså over en folkevalgt president og styrer ved hjelp av de hellige islamske skrifter.
  • Montazeri talte Khatamis sak gjennom sitt utspill. Den iranske presidenten har imidlertid ligget relativt lavt i den pågående debatten, ikke minst fordi han foreløpig står svakere enn sin politiske rival. Men tida arbeider trolig for ham. Khatami ønsker en friere stilling for kvinnene, økonomisk og politisk liberalisering og en åpning mot utenverdenen.
  • Under åpningen av OIC-toppmøtet tirsdag brukte Khamenei gammel retorikk overfor «den amerikanske Satan», mens Khatami åpnet for dialog med både USA og andre vestlige land. Forholdet til EU er allerede delvis normalisert, i og med at EUs ambassadører har vendt tilbake til Iran etter et halvt års fravær.
  • Trolig innser selv den mest konservative delen av presteskapet at Iran må justere sin utenrikspolitiske kurs, ikke minst av økonomiske grunner. Den siste tida er det også kommet nye toner fra USA. Fotball-VM i Frankrike neste år kan utrolig nok være med på å forbedre forholdet mellom de to landene. Iran og USA har havnet i samme pulje, og spiller mot hverandre i Lyon 21. juni. I forrige uke gratulerte amerikanerne Iran med VM-billetten, og UD-talsmann James Foley kom med forsonende toner. Iranerne sendte positive signaler tilbake til USA, og i begge land snakkes det nå om fotball-diplomati. Men iranerne har et stykke å gå.