Tilbake til det normale

Fallet på over 60 prosent på Nasdaq-børsen det siste året er ikke det unormale. Det var derimot femdoblingen på fem år. Følg med InFocus og RCL.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nasdaq dundret gjennom 2.000-streken i går. Avisenes forsider prydes dermed av krigstyper om IT-fall og børskrakk. Uro går over til panikk, og bunnen er nådd.

Slik er et typisk forløpet av et børskrakk. Og skal man dømme etter avisoppslagene i dag, er det nettopp det meglerne håper på: Få et skikkelig krakk, og så kan man begynne med blanke ark. Dermed er det bare å trøste seg med at alt blir bedre bare aksjene dine halverer seg en gang til.

Men det er ikke alle aksjer som har falt. Media skaper inntrykk av at aksjemarkedet som sådan har kollapset.Det er feil. Det som har skjedd er at IT-aksjene har kommet tilbake til jorden. De forlot virkeligheten på slutten av 90-tallet, for så å returnere i stor fart i 2000 og inn i 2001.

Løfter vi blikket litt opp, noen mansjelden gjør med aksjekurser på dataskjermen hele tiden, har amerikanske aksjer fortsatt gitt en bra avkastning over tid. Den brede S&P 500-indeksen har for eksempel doblet seg siden 1996, noe som tilsvarer en årlig avkastning på cirka 15 prosent - som er hva man kan forvente som en bra eller normal avkasnting i aksjemarkedet.

Det samme gjelder Nasdaq-børsen. For fem år siden var indeken i 1.000 poeng. Igår sluttet den på 1.923 poeng. Det tilsvarer en årlig avkastning på 14 prosent- Og går vi 10 år tilbake, var Nasdaq Composite på rundt 500 poeng. Dermed er den årlig avkastningen i 14,5 prosent. Den voldsomme korreksjonen som når skjer, spesielt i teknologiselskaper, er ikke det unormale. Tvert imot går markedet nå tilbake til det normale!

Det normale i aksjemarkedet er ikke at store indekser som Dow Jones Industrials eller Nasdaq dobler seg på under ett år!. Den samlede verdien av de børsnoterte selskapene kan og skal ikke doble seg på under ett år, slik Nasdaq gjorde det fra 1999 til 2000. Slike voldsomme oppganger blir alltid korrigert. Som det gjorde det i 1929 da Dow Jones-indeksen doblet seg på to år eller da Nikkei-indeksen som fire-doblet seg på fem år på slutten av 80-tallet.

Problemet med slike bobler er at ingen vet hvor langt boblen vil gå før den sprekker. Investorguru George W. Soros tapte stort i 1999 fordi han gikk mot markedet og shortet teknologiaksjer fordi de var overpriset. Men som den engelske økonomien John Meynard Keynes uttrykte det:

- The market can remain irrational longer than you can remain solvent.

En enda store investorguru, Warren Buffet, som nå trekkes frem fra glemselen fordi hans investeringsstrategier var de eneste som viste seg å holde vann likevel, holdt seg borte fra kortsiktige markedsoperasjoner og satset heller på billige industriselskaper som ble glemt av overivrige teknologiinvestorer.

Den som nå skjer er altså ikke noe særlig annet enn en retur til virkeligheten, og ingen bør være gladere enn finansproessorer og oss andre som lærte finans på Handelshøyskolen. Dette viser nemlig at teorien om at verdien av en aksje er kontantstrømmene selskaoet genererer neddiskontert med et risikojustert avkastningskrav. Alle de andre verdivurderingsmetodene som ble konstruert av finansmarkedet på slutten av 90-tallet, var egentlig mer et forsøk på å terrenget til å stemme med kartet.

Fordi både Nasdaq og S&P 500-indeksene nå er tilbake på et nivå som er mer på linje med det man langsiktig kan foevente i aksjemarkedet. Det betyr ikke at toppen er nådd, men tror man på at aksjemarkedet vil fortsette å oppføre seg som det alltid har gjort, er det på tide å begynne å kjøpe aksjer igjen. Kursene kan godt falle ytterligere, men i disse dager brøt markedet under den langsiktige trendlinjen.

Ifjor leste jeg en artikkel om en gammer ringrev i aksjemarkedet som pekte på at Nasdaq ikke burde vært over 4000 poeng, som indeksen var da, men snarere 1800 poeng fordi det mer stemte overens med en langsiktig utvikling. Ingen ville naturligvis høre på en som spådde en halvering eller mer av en så stor indeks.

Når markedet får litt perspektiv på seg selv, vil nok det nok stabilisere seg, men det er ikke sikkert at man kan forvente den eventyrlig avkastningen man har hatt de senere årene. Årsaken er at den amerkanske økonomien går fra en turbo-fart til en normal-fart og at det ikke kommer inn slike enorme mengder ny kapital til å drive investeringene opp som det gjorde sent på 90-tallet.

Oslo Børs har hatt en årlig avkastning på 12,5 prosent de seneste 10 årene, og det er derfor ikke grunn til å vente noe spesielt krakk eller oppgang som følge av dette. En del teknologiaksjer er nok fortsatt overpriset i forhold til risiko, men i det store og det hele skulle det ikke ligge an til noe krakk på Oslo Børs. I så fall bare i tilfelle resten av verden skulle kollapse.

Men litt kursfall vil vi få i dag. Primært i InFocus, som sluttet på 156 kroner på Wall Street, mot 160 kroner her hjemme. Et enda større fall får vi i RCL, som sluttet helt nede på 211 kroner. I Oslo i går sluttet aksjen på 222 kroner. Konkurrenten Carnival falt hele 8,8 prosent. Det er ikke funnet spesiell samvariasjon mellom konsumentenes forventninger og cruisemarkedet, men det ser ut til at investorene ikke lenge føler seg like trygge på at cruise-næringen slipper unna den nedturen som amerikansk økonomi er inne i.

Med avisene fulle av kriseooppslag kan mye tyde på at det verste er over på kort sikt. Flere ganger ifjor høst viste det seg at førstesideoppslag om IT-kollaps på børsene representerte lokale bunnpunkter. Men på mellomlang sikt kan det være mer på nedsiden, men på lang sikt har det ikke vært bedre anledning til å kjøpe akskjer enn på mange år. Om du er langsiktig.

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.