Tilbake til fattigdom

Den radmagre botswanske kvinnen lå rett ut og så opp på oss. Hun følte seg elendig og orket knapt stå på beina. Alle skjønte hva som var i veien - også ungene hennes: Aids'en var i ferd med å kreve et nytt liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg var vitne til denne tragedien da jeg besøkte Botswana for noen måneder siden. For afrikanske familier gjentas tragedien daglig. Botswana jobbet seg ut av tilværelsen som et lutfattig u-land. Nå står alt i fare for å rase sammen. Aids dreper mennesker og stopper utviklingen i mange land som var i ferd med å lykkes.

  • I forrige uke presenterte norske myndigheter to rapporter om hiv og aids. Folkehelsa kunne legge fram nye tall som viste en fortsatt oppløftende trend i Norge. Fem personer har utviklet aids i løpet av de seks første månedene og antall smittede synker. 49 nye tilfeller er oppdaget. Pessimister og fagfolk som så for seg en epidemi i Norge, tok heldigvis feil. To dager tidligere la bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen fram en rapport om hiv og aids i utviklingsland. - Jeg er redd epidemien vil slette ut alt som var oppnådd, var bistandsministeren kommentar.
  • De siste årene er det utviklet legemidler som har forlenget livet og økt livskvaliteten til mange aidssyke i den rike verden. Men suksessen i Norge er først og fremst at langt færre har blitt smittet enn man fryktet. Organisasjonssamfunnet hvor til og med rusmisbrukere er organisert, har vist styrke. Risikogrupper som homofile og narkomane tok selv ansvar, og myndighetene har gjennomført omfattende og målrettet folkeopplysning. Derfor har samfunnsvitenskapen til nå på mange måter vært langt viktigere i bekjempelsen av hiv og aids enn legevitenskapen
  • I Botswana er omlag hver fjerde voksen person hiv-smittet. I enkelte landsbyer har offentlig ansatte og politistyrken på det nærmeste dødd ut. Utenfor landsbyene kunne jeg se at gravlundene stadig blir utvidet for å gi plass til de nye gravene som ligger tett i tett. I landets nest største by, Francistown, er mellom 40 og 50 prosent av de gravide kvinnene hivpositive, fortalte en norsk sykepleier oss. På begynnelsen av 90-tallet nådde landet en milepæl da den forventete levealderen passerte 60 år. Det neste tiåret vil den synke helt ned mot 30 år. Den arbeidsføre og produktive befolknigen tynnes ut dag for dag. De gamle kvinnene og de minste barna blir sittende igjen uten forsørgere.
  • Situasjonen i Botswana bruker jeg som et eksempel fordi katastrofen er omtrent like ille i resten av Afrika sør for Sahara. Også i mange land i Asia og i Latin-Amerika er veksten i antall hivsmittede og aidssyke deprimerende. Omfanget av epidemien i Afrika er nesten ikke mulig å fatte. Sykdommen rammer så hardt at enkelte trekker paralleller tilbake til Svartadauens herjinger i Norge på 1300-tallet.
  • Nesten ukentlig presenteres det nyheter fra aidsforskningen som gir optimisme om at allerede syke kan kureres. Men det virkelig store spørsmålet er om forskerne finner fram til en effektiv vaksine. I siste nummer av tidskriftet Newsweek, sier den amerikanske forskeren Anthony Fauci at han tror det vil bli utviklet en vaksine innen 10 år. Men om dette skaper optimisme i den rike delen av verden, har man lite å se fram til der epidemien rammer hardest. Historien forteller oss at nye legemidler og naturvitenskapelige gjennombrudd sjelden kommer de fattigste tilgode. Når ressursene den rike delen av verden bruker i kampen mot aids nesten utelukkende går til medisinsk forskning, betaler vi trolig for en løsning som er forbeholdt oss selv.
  • Riktignok er kopper utryddet over hele verden ved hjelp av vaksiner, men eksemplene er flere på at sykdommer som vi ikke lenger regner med hos oss og som er enkle å forebygge, fortsatt tar liv blant de fattigste. En kostbar hiv-vaksine eller kostbare legemidler som holder sykdommen i sjakk, vil ikke hindre at titalls millioner afrikanske barn vil bli foreldreløse i løpet av få år. Over et halvt århundre etter at norske skolebarn begynte å grue seg for å få BCG i skulderen, venter de fattigste i verden fortsatt på vaksinen som kan beskytte dem mot tuberkulose.