Tilbake til inkvisisjonen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Et gufs av middelaldersk inkvisisjon blaffer gjennom norsk kriminalpolitikk, 321 år etter at kong Charles av England lovfestet prinsippet om at en fengslet person skal ha rett til å prøve sin sak for en dommer. I går foreslo justisminister Hanne Harlem å forlenge fristen for å framstille en pågrepet person for forhørsretten, fra én til tre dager. Forslaget innebærer en dramatisk utvidelse i politiets adgang til å beslutte fengsling uten rettslig kjennelse.
  • Harlem fører offentligheten bak lyset når hun i et debattinnlegg i Dagbladet i går hevder at dette vil begrense bruken av varetekt. Av departementets høringsnotat går det i klartekst fram at hun har satt hensynet til en «effektiv kriminalitetsbekjempelse» foran risikoen for at uskyldige borgere holdes i politiets kjellere.
  • Justisdepartementets anslag mot vår følelse av trygghet i forhold til statens tvangsmakt, kunne i sin karakter ha vært framført av en fordums latinamerikansk militærjunta. Forslaget ledsages av at en del av kompetansen til å utnevne en offentlig forsvarer i startfasen av etterforskningen flyttes fra forhørsretten til politiet. Retten til fritt forsvarervalg skal også begrenses. Slik holdes brysomme advokater fra hovedstaden borte. Politimesterens bridgepartner tar saken.
  • Det mest skandaløse ved Harlems utspill er at hun er fullt ut på det rene med det hennes byråkrater selv kaller forslagets «klare rettssikkerhetsmessige betenkeligheter». Noen annen grunn er det ikke til å begrense ordningen til en prøveperiode på tre år. Departementet peker selv på at ordningen kan brukes til å «mørne» personer som ikke tilstår handlingene de er mistenkt for, og innrømmer uten blygsel at dette bare delvis kan bøtes på ved andre tiltak.
  • Justisdepartementets forslag utfordrer bevisst yttergrensene for det som kan aksepteres etter internasjonale menneskerettskonvensjoner. Både for den enkelte varetektsfange og for samfunnet kan det få groteske skadevirkninger med 72 timer på en celle uten den offentlighet og trygghet som ligger i domstolsbehandling av fengslingsvilkårene.