Tilbake til samfunnet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Straff som virker» er tittelen på kriminalomsorgsmeldingen som justisminister Knut

Storberget la fram i går. Med meldingen går

regjeringen inn for at flere skal få samfunnsstraff

i stedet for fengsel. Skottene mellom fengsel og friomsorg skal bygges ned. Fengsel og samfunnsstraff skal kombineres gjennom koordinerte tiltak i en såkalt sømløs straffegjennomføring. Det

handler om arbeidstrening, rusbehandling,

utdanning og bolig, det handler om kulturtilbud

og motivasjonstrening.

Det er godt dokumentert at samfunnsstraff gir bedre resultater enn fengselsstraff. Straff som

faktisk virker er avgjørende for å bekjempe kriminalitet. Over halvparten av dem som sitter inne har dommer på under 60 dager, og ni av ti på under ett år. Den største andelen er unge menn med

vinnings- og narkotikakriminalitet på rullebladet. Mange har ingen steder å gå etter soning, og altfor mange kommer tilbake til fengselet. De trenger endringer i livet sitt – og de må endre seg selv.

Rundt 3500 personer sitter i fengsel i Norge til enhver tid. De innsatte er ei gruppe med spesielle kjennetegn. FAFOs undersøkelse viser at de sliter med en opphopning av problemer; rusmisbruk, bakgrunn som barnevernsbarn, manglende skolegang, arbeidsløshet, fattigdom, psykiske problemer og kronisk sykdom. Mange mister dessuten

boligen sin under soning. Norske fanger er en

sosial underklasse med sammensatte problemer.

Storberget kaller den straffepolitiske dreiningen regjeringen legger opp til en vinn-vinn-situasjon. Resultatene vises først på lang sikt. En bedre

kriminalomsorg krever praktisk og politisk

stayerevne. Individuelle, sammenvevde tiltak er kostbart. Erfaring viser at det er lettere å rope etter større politiressurser og flere politifolk i gatene enn å sikre langsiktige midler til rehabilitering.

De gode tiltakene må få tid. Da kommer effekten.