Tilbake til start

Festen er ryddet bort fra Konstantinov-palasset, der verdens ledere sist helg smilte om kapp med sola. Og det meste er igjen ved det gamle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): For ei drøy uke siden var den russiske presidenten et belevent, åpent og smilende vertskap for verdens ledere under G8-møtet i St. Petersburg. Vladimir Putin konverserte på tysk og på engelsk, og var det naturlige midtpunktet i dette selskapet av stort sett eldre statsmenn med dalende stjerne. For Putin var ikke gårsdagens mann i selskap med disse andre menn som stort sett ser maktens stjerne falme.

DENNE HELGA var imidlertid Putin som vanlig tilbake igjen på de statskontrollerte russiske tv-kanalene, der det nesten daglig sendes utdrag fra regjeringsmøtene. Scenen var velkjent for russiske tv-seere ved at ministrene «rapporterte» til øverstkommanderende, som stilte korte spørsmål, tok notater, og var helt sjef. Den politiske journalistikken er ikke sånn at journalister stiller spørsmål til presidenten, som så må svare på dagens politiske utfordringer. Nei, de statskontrollerte tv-selskapene får være til stede på utvalgte deler av regjeringsmøtet for å filme en eller to seanser, så er det ut på gangen igjen, som for øvrig rett og rimelig er. For enhver regjering bør ha viktigere ting fore enn at alt skal kunne kringkastes, sånn mer eller mindre på direkten. Sånn er den velkjente Putin tilbake i Russland, og festivitasen rundt G-8 møtet framstår som noe fremmed eller uvirkelig. I hvert fall som noe fjernt.

SÅNN HAR hverdagen igjen innhentet Putin, som den har innhentet Bush og Blair, med sine elendige meningsmålinger, og en Jacques Chirac som likevel snart skal gå av. Men hverdagen er ikke bare tilbake for maktens potentater. Hverdagen er tilbake også for vanlige folk. For eksempel så er St. Petersburgs falske trikkekonduktører tilbake. Det er de som sjekker om du har betalt billett, men som har falske identitetspapirer, og stikker pengene som gratispassasjerer villig betaler for å unngå å havne i byråkratiets klør. Og slik tjener en frekk månedslønn på en togtur.

DISSE MAKTENS frilansere var bare en av kvisene på samfunnsrumpa som var som klemt ut og vasket vekk under toppmøtet. Banditter av alle typer glimret med sitt fravær, mens sikkerhetsstyrker i et konglomeratet av forskjellige uniformer «rulet» - som det heter på moderne norsk - i gatene. Byen ble desinfisert av tilstedeværelsen til disse maktens menn. Men desinfiseringen hadde altså begrenset varighet. Omtrent slik den påståtte enigheten mellom G8-landene om en felles strategi for å takle krisa i Midtøsten. Den varte som kjent til gjestene var ute av døra. Da var USA igjen Israels varmeste støttespiller, og Russland åpnet døra til et nytt kapittel i sitt Midtøsten-diplomati. Denne gang til Syria, et annet av medlemmene i den bushske Ondskapens akse. Og det meste er igjen som det var.