Tilbake til steinalderen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Seigmen er på miniturnè i London. Mandag gir de ut EPen "Opera for the Crying Machinery" kun i England. I tillegg spiller de inn sin femte CD. De skulle varme opp for et relativt talentløst pønkband fra Skottland i et lokale på størrelse med et klasserom. Det var ikke engang plass til hele bandet på scenen. Det gikk som det måtte gå: Til helvete. Av Joachim Førsund - De har fire pærer som virker. To blå og to oransje. Jeg tror vi kjører blått i kveld, sier Seigmens manager Øystein Ronander og setter seg ned i den purpurrøde plysjsofaen i Dublin Castle. Det er sein ettermiddag i Camden Town, London, og rundt Ronander sitter fem karer i tjueårene fra Tønsberg. De er kveldens oppvarmere på den slitne puben. Først ut av tre. Siegman from Norway.SIEGMAN+EX-CATHEDRA+NUD står det på plakatene som henger rundt på veggene. På skrått har gitarist Sverre Økshoff klistret lapper det står "SEIGMEN" på. På den lille TV'n oppunder taket flakker en Depeche Mode-dokumentar fra MTV. Seigmen sitter klistra og glaner, selv om lyden er av, og bartenderen på Dublin Castle spiller Clash over stereoanlegget. - Jeg trur det blir pønkparty idag, konstaterer Marius Roth når skotske Ex-Cathedra bærer inn utstyret sitt. Bassisten har tre hanekammer - en gul, en grønn og en rød, saksofonisten har lilla dreadlocks og trommisen har barbert hodet og malt det i sjakkruter. De er som skapt for Dublin Castle. Og Dublin Castle er som skapt for dem. Når de ser alt utstyret Seigmen har med seg - og skjønner at nordmennene spiller for internasjonal lansering, tilbyr de seg å spille først. Skottene er joviale og interesserte. De diskuterer den norske pønkscenen i forhold til den finske, og Seigmen tilbyr skottene å låne utstyret sitt. Ved bordet ved siden av sitter de atskillig mer blaserte gutta i Nud. Nud er kveldens hovedattraksjon og enda ett band i den uendelige rekka av britiske indie-wannabes. Nud vil slett ikke låne Seigmens utstyr, og det ser ut til at de synes både pønkerne fra Skottland og rockerne fra Norge er ganske ynkelige.KONSERTEN I DUBLIN CASTLE er Seigmens andre London-forsøk. I forrige uke spilte de på Rock Garden i Covent Garden, et klassisk rock'n'roll-sted som gikk av moten for femten år siden. - De lever på storhetstida si der ennå. På veggen henger bilder av U2, Pink Floyd og Japan. Alle har spilt der. Rock Garden var skikkelig hipt, men ikke nå lenger, sier Seigmens Alex Møklebust. Turen videre fra Rock Garden og Dublin Castle går til Garage, The Orange og til slutt Camden Monarch. - Det er bare oss det står på. Plateselskapet har fulgt oss i ett år nå, sier Alex. Epic, Sony Musics samarbeidspartner i England, gir ut EPen "Opera for the Crying Machinery" på mandag. Plata inneholder noen låter fra den engelske Metropolis-skiva, samt en coverversjon av Propagandas 80 talls-hit "P Machinery". Etter all sannsynlighet utgir de plata som Seigmen for tida spiller inn i London også. Plateinnspillinga er den egentlige grunnen til at Seigmen er i London. Men de har fri idag, for Tom Jones har booket studioet for to dagers mixing. - Spørsmålet er om Epic satser stort på oss. Det er veldig mye penger i dette, og skal de gå for noe, vil de være sikre. Korn venta i fjorten måneder fra skiva deres var ferdig til Epic valgte å gi den ut. Vi må være tålmodige og ikke jakte på suksessingler, sier Alex.FORHOLDENE LIGGER IKKE TILRETTE for Det Store Gjennombruddet på Dublin Castle. Scenen er snaut fem meter lang, og assosiert seigmann Erik Ljunggren må stå på gulvet nedenfor scenen med keabordet sitt. Dublin Castle har bare to mikrofonkabler, og dermed kan Marius glemme koringa. Utstyrslageret og garderoben er ett rom på fire kvadratmeter med en kjøkkenbenk, tre vaskeservanter og et svært skap. Dassen er som klippet ut av en Sex Pistols-biografi, og det lukter mistenkelig søtt av røyken som siver opp fra plassen til Dublin Castles lydtekniske sjef. - Det er som å være tilbake på Ubåtkaia, sier Marius. Ubåtkaia er Seigmens første øvings- og konsertlokale i ei delvis okkupert rønne ved kanalen i Tønsberg, og et kjært minne for gutta som dengang het Klisne Seigmenn og var nesten like pønkete og opprørske som sine nyvunne skotske venner i Ex-Cathedra. - Vi forventer ingenting, sier Marius. - Dette er som å starte på nytt. Metropolis-turneen gikk på helsa løs. Vi reiste rundt og spilte de samme greiene om og om igjen. Vi ble drittlei rett og slett.SCENEN ER SEIGMENS klokka kvart over ni. Det er trangt i lokalet, men ingen våger seg helt inn til scenekanten. Nordmennene som har navigert seg til den trange puben i Camden, står foran. Pønkerne som venter på neste band, står bak. Seigmen har tredd på seg lakk og lær og baner seg vei opp på scenen Blur, Ash, Placebo, Babybird, Gene og Lush har spilt på de siste par årene. Scenen Kula Shaker spilte seg til kontrakt på. Seigmen åpner med en låt fra den kommende skiva. Alt vel. Lyden funker. Låt nummer to er hitsingelen fra 1995, "Metropolis". Nå heter den riktignok "Give", og Alex vræler oppskriftsmessig i sin nye språkdrakt. "Jeg kler meg naken" har blitt "I clothe naked". Også tredjelåta, "P Machinery", sitter som den skal. Og Noralf på trommer blir ikke pissatrengt, som han har for vane å bli.DET GÅR FOR BRA. Det kan ikke vare. Etpar minutter ut i låt fire blir mistanken bekreftet. Dublin Castle har sjel, men ikke teknikk. Ihvertfall ikke nok til å tilfredsstille band med Seigmens ambisjoner. Vokalen til Alex slår sprekker og forsvinner. Han sparker litt i monitoren, drar litt i mikrofonkabelen og signaliserer til lydmesteren at han trenger en ny. Men det finnes ikke på huset. Lyden kommer tilbake, Alex rekker å skrike "Bloodprint!" etpar ganger, men så forsvinner lyden igjen. Av og til detter gitaren til Marius ut også. Gjennom fire låter står de tapre nordboerne der. I lakk og lær - og spiller låter med halv vokal og gitar som enten er altfor høy eller helt borte. De holder ut. Alex tupper monitoren i gølvet, trekker på skuldrene og konstaterer at rocken er død for i kveld. Etter tre vellykkede og fire mislykkede låter skal alt rigges ned, pakkes i kasser og bæres ut i varebilen. - Synd dere ikke kommer på Garage til manda'n, sier Alex. - Eller til Camden Monarch. Malcolm og Neil fra Epic kommer. Det er liksom der det skal skje.