Tilbaketrekking gir EU og NATO halmstrå

Mens NATOs George Robertson og EUs Javier Solana kom til Makedonia i sitt kanskje siste forsøk på å hindre full krig, begynte albanske opprørere så smått å trekke seg tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Opprørerne hadde tidligere på morgenen sagt at de ikke ville trekke seg tilbake, men utover formiddagen bekreftet både OSSE og geriljaen selv at troppene hadde begynt å bevege på seg.

- Jeg er blitt fortalt at tilbaketrekningen er i gang. Jeg håper partene vil innse at de har avgitt løfter, og at alt må baseres på tillit, sa NATOs generalsekretær, George Robertson da han landet i Skopje.

Et mulig hint om viljen til forsoning fikk Robertson noen timer etterpå, da den makedonske regjeringen utstedte arrestordre på 11 av geriljaens ledere.

- Ikke NATOs skyld

I tillegg til Robertson kom EUs utenrikskoordinator, Javier Solana, samt OSSEs formann, Mircea Geoana, til Skopje.

Geoana, som også er Romanias utenriksminister, sa ved sin ankomst at det internasjonale samfunnet ønsker å vise sin solidaritet med Makedonia. Men han ba samtidig regjeringen innstille sin antivestlige retorikk.

- Det internasjonale samfunnet er ikke ansvarlig for de tragiske hendelsene i Makedonia. Tvert imot, det prøver å legge til rette for en fredelig løsning, sa Geoana.

Fredshåpet så ut til å svinne helt tirsdag og onsdag, med kraftige framstøt fra albansk gerilja og aggressive antivestlige opptøyer blant fordrevne makedonere i hovedstaden Skopje.

Tilløpene til utjaging av makedonere fra den albanskdominerte byen Tetovo fikk torsdag nabolandet Hellas til å fordømme NLA-geriljaen, og beskylde den for «etnisk rensing».

Tigre og ulver

Onsdag kveld lyktes NATO i å berge fredsprosessen inntil videre ved å få albanerne med på en tilbaketrekking fra de landsbyene utenfor Tetovo de har erobret siden våpenhvilen trådte i kraft 5. juli, samt trekke seg tilbake fra en del strategiske veier.

Til gjengjeld skulle den makedonske regjeringen begrense sine soldaters aktiviteter rundt byen. Det var mistilliten til dette punktet i avtalen som fikk den albanske kommandanten Leka til å si at de ikke ville trekke seg tilbake torsdag morgen.

- Det er umulig for oss å trekke oss tilbake fordi makedonske, halvmilitære grupper står for nært. De venter bare på vår retrett. Vi kan ikke la kvinner og barn havne i hendene på tigre og ulver, sa han.

- Terroristbande

Men noen timer senere begynte albanerne å trekke seg tilbake.

- Kommandant Leka har fått beskjed av sine overordnede om å følge ordre, sier en kilde.

Mannen som skrev under avtalen på vegne av geriljaen onsdag kveld, NLAs politiske leder Ali Ahmeti, er blant dem regjeringen ønsker å straffeforfølge.

Innenriksdepartementet mener at de 11 NLA-lederne har skapt «en ond terroristbande som har som mål å gjøre Makedonia til en føderasjon og rive landets territorium fra hverandre».

De politiske forhandlingene mellom albanerne og den makedonske regjeringen brøt sammen i forrige uke. Særlig har kravet om at albansk må bli offisielt språk vakt motstand hos makedonerne.

Skeptiske til viljen

NATOs forhandlere er fortsatt skeptiske til hvorvidt partene deltar i forhandlingene med et ærlig ønske om å få til en løsning.

- Hvis vi kan hjelpe til med å få forhandlingene tilbake på sporet, så håper jeg at vi kan redde dette landet fra nedslaktingen som har kjennetegnet Balkans borgerkriger, sier George Robertson.

(NTB-AFP-Reuters)