Tilbyr bilmekanikere 50 000 i måneden

Hos Ford i Oslo. Ikke helt jappetid, sier Carsten O. Five.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I en helside i Aftenposten annonserer Ford-forhandleren RøhneSelmer etter bilmekanikere.

De har 12 ledige stillinger på sine verksteder i Oslo-området, og tittelen på annonsen er «Tjen 50.000 kroner per måned som bilmekaniker hos Røhneselmer».

- Tjener dere så bra?

- Det er en provisjonsbasert lønn, så de som er flinke de har muligheten til å gjøre det, sier Glenn Braaten, daglig leder på RøhneSelmer Skøyen.

Han legger til at lønnssystemet er sammenlignbart med det selgerne deres har.

- Det er et lønnssystem som gjør at de flinke mekanikerne vil jobbe her. Dette har ikke noen ting å gjøre med priser på verkstedet. Det går på hvor effektive man er, sier Braathen.

- Hvor raskt man gjør servicen altså?

- Ja, sier Braaten.

LOKKER MED 50 000 I MÅNEDEN I LØNN:  Glenn Braaten, daglig leder på RøhneSelmer Skøyen, lokker med provisjonsbasert lønn for å trekke til seg de flinkeste bilmekanikerene. Foto: Privat
LOKKER MED 50 000 I MÅNEDEN I LØNN: Glenn Braaten, daglig leder på RøhneSelmer Skøyen, lokker med provisjonsbasert lønn for å trekke til seg de flinkeste bilmekanikerene. Foto: Privat Vis mer

Han forteller at det er mangel på mekanikere og at rekrutteringa kunne vært bedre de siste årene.

- Vi tror dette kan være med og løfte statusen til bilmekanikeryrket, sier Braaten, som opplyser at de omsetter for 20 millioner kroner i året på verkstedet og ytterligere ti på bilsalg.

Han forklarer at de har et lønnssystem som gjør det lønnsomt for de ansatte på verkstedet å gjøre bilen ferdig, fremfor å gå hjem og ta resten neste dag.

- De ser hele tiden dag for dag hva man kan tjene, men det er ikke dermed sagt at man begynner å tjene 50000 kroner i måneden. Vi gjør dette for å få tak i de beste mekanikerne, sier Braten.

- Hele systemer er basert på at man skal være nøye, og alt blir etterkontrollert. Skulle det være feil, må man ta det på egen kappe, uten å få ekstra betalt for det, sier han.

De innførte dette systemet på RøhneSelmer på Skøyen i sommer, men Braaten har brukt dette systemet med suksess i flere år på andre verksteder.

Lønnsomt å gjøre jobben ferdig

- Systemet gjør det mer lønnsomt å jobbe litt utover, og det bedrer også kvaliteten på jobben de gjør. Det går på egeninteresse og hvordan de legger opp jobben sin. De gjør ferdig bilen før de går hjem, og de gjør klar neste dags bil slik at den ikke står full av snø, men er kjørt inn dagen i forveien, sier Braaten.

Han understreker at dette ikke har noen innvirkning på prisen kundene må betale for service ved verkstedet i Hoffsveien 11 på Skøyen.

Carsten O. Five: - De er dataingeniører

Økonomirådgiver og tidligere redaktør i Dine Penger, Carsten O. Five, mener 600 000 i året til bilmekanikere ikke nødvendigvis er et tegn på noen ny jappetid.

- Det er nok vanskelig å få tak i gode bilmekanikere i Oslo-området, etterspørselen er stor fordi bilsalget er enormt, sier Five.

Han peker også på at en bilmekaniker i dag kan sammenlignes med en dataingeniør, og at yrket er på vei til å bli et høystatusyrke med avansert utdannelse og at de må kunne data.

Men Five mener det er andre sider av samfunnet som kan tyde på at vi er inne i en jappetid.

- Det store lånefinansierte forbruket som kommer av den voldsomme veksten i boligprisene. Det gjør at mange velger å låne opp på boligen sin til forbruk, bilkjøp og annet, sier Five.

Han sier at det å legge til seg dyrere vaner på krita, ikke er noe man kan gjøre i all evighet.

- Det kan bli en blåmandag av at man låner for mye til forbruk, eller tar opp for stort boliglån. Særlig nå hvor renta er på vei oppover, sier Carsten O. Five.

- Noen kan få trøbbel med lånet

Under forrige jappetid på slutten av 80-tallet, hadde det vært begrensninger på hvor mye bankene kunne låne ut, og det var rundt én milliard kroner i året. Så ble det sluppet helt løs. I 1986 lånte de norske bankene ut 90 milliarder kroner. Så kom nedturen.

- Det som skjedde var at statens inntekter sank dramatisk slik at vi devaluerte krona, doblet renten og skatten ble lagt opp. Alt dette slo dramatisk inn på folks privatøkonomi. Det var uhørt og helt nytt at vi ikke klarte å betjene våre lån. Kari og Ola misligholdt ikke lånene sine, sier Five.

Norges tre største banker gikk konkurs.

Five tror ikke på noen reprise.

Men noen kan komme vanskelig ut hvis renten fortsetter å øke, eller hvis man blir ufør eller skiller seg, eller mister jobben. Man bør alltid ha en margin i sin privatøkonomi som kan tåle en viss renteoppgang, sier Five.

For å friske opp, hva en japp er. Opprinnelig engelsk YAP (Young Aspiring Professional).

- Det var de som startet egne bedrifter uten å tenke grundig igjennom hvordan inntektene skulle komme. De ordnet seg leasingbil, kontor, faks og kontorhjelp. De skulle bli gründere eller de hadde en forretningside som viste seg å være forferdelig dårlig, sier Five.

Han legger til at svært mange gikk over ende.

I dag mener han det er mer sammenheng mellom prisstigning og rente.

Men rentene er altså på vei oppover igjen. I 1992 var rentene på historisk høyt nivå, med en styringsrente på 11 prosent fra Norges Bank.

Nå er renten som bankene må betale for å låne penger i Norges Bank på 4,75 prosent.

IKKE HELT JAPPETID: Men det lånefinansierte forbruket kan ikke fortsette som nå, mener økonomisk rådgiver Carsten O. Five.
<B>LÅNER SOM ALDRI FØR: Denne grafen fra Statistisk Sentralbyrå viser at banklån til private har økt med 263 prosent siden mars 1996.
JAKTER PÅ MEKANIKERE: RøhneSelmer i Oslo jakter på bilmekanikere, og brukte en helside i dagens Aftenposten for å fortelle hvor mye de kan tjene hos dem.