Tilbyr FN norske spioner

Militær etterretning, Grensevakten, Garden og Heimevernet er aktuelle norske bidrag til FNs fredsbevaring. Men utenriksminister Jonas Gahr Støre krever gjenytelser fra FN for den norske opptrappingen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Vi skal øke det norske bidraget til fredsbevaring til et tresifret antall personell, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

I dag streker han opp den nye norske FN-politikken i en tale på Hammarskjöld-seminaret. Og i morgen vil statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eide gå mer i detalj om opptrapping av norske bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner. Han kom i går tilbake fra FN-hovedkvarteret i New York der han la fram de norske tilbudene for FN-ledelsen.

Norske agenter

-  Ikke overraskende ble det positivt mottatt at Norge ønsker å bidra med mer og jeg fikk en tydelige bekreftelse på at FN ønsker spesialiserte bidrag fra oss, sier Barth Eide.

Et høyaktuelt tilbud er norske kapasiteter på etterretning. Forsvaret har siden Nato-operasjonen i Bosnia på nittitallet bygd opp etterretningstjenesten, og norske agenter har siden vært aktive i felt i alle land der norske soldater er sendt - som Kosovo, Irak og Afghanistan.

Nå vil regjeringen bruke agentene i FNs operasjoner.

-  Etterretning og analyse i felt var tidligere bannlyst i FN. Nå er en barriere brutt og FN etterspør denne type kapasitet for best mulig å sikre sine operasjoner og skaffe taktisk informasjon, opplyser Eide.

-  Vi har kapasiteter

 SATSER PÅ FN:  Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil i dag legge fram den nye norske FN-politikken. Regjeringen satser nå tungt på FN og tilbyr norske etterretningsagenter til organisasjonens fredsbevaring. Foto: Hans Arne Vedlog
SATSER PÅ FN: Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil i dag legge fram den nye norske FN-politikken. Regjeringen satser nå tungt på FN og tilbyr norske etterretningsagenter til organisasjonens fredsbevaring. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Regjeringen mener også at Grensevakten, Garden og Heimevernets innsatsstyrker er en utappet kapasitet som de vil bruke i FN-operasjoner utenlands.

-  Norge kan ikke sende de svære styrkebidragene lenger, men vi har kapasiteter og nisjer der vi er veldig gode og som vil styrke FNs operasjoner, sier Eide.

Fredsbevaring er bare ett av feltene utenriksminister Jonas Gahr Støre vil trappe opp. I bistanden skal mer penger vris fra Verdensbanken til FN og Norge vil spytte inn over 400 millioner til FNs nødhjelpsfond og fondet for fredsbygging.

Men regjeringen vil ha betalt i form av mer innflytelse i FN og flere norske ansatte i Verdensorganisasjonen.

-  Vi er på topp på giversiden i forhold til størrelsen på befolkningen og vil ha litt større ambisjoner for hva vi kan få igjen av reell innflytelse. Vi er færre i FN-systemet enn det våre bidrag skulle tilsi, sier Støre.

I AFGHANISTAN: Norske fredssoldater skal få hjelp av norske militære agenter.