VANT PRIS: Professor Julia Kristeva (i midten) ble i 2004 tildelt den prestisjetunge Holbergprisen i Bergen. Bildet viser Kristeva under den påfølgende banketten sammen med kronprins Haakon, statsminister Kjell Magne Bondevik og kronprinsesse Mette Marit.
Foto: Marit Hommedal / SCANPIX .
VANT PRIS: Professor Julia Kristeva (i midten) ble i 2004 tildelt den prestisjetunge Holbergprisen i Bergen. Bildet viser Kristeva under den påfølgende banketten sammen med kronprins Haakon, statsminister Kjell Magne Bondevik og kronprinsesse Mette Marit. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX .Vis mer

Kodenavn «Sabina»:

Tildelt pris og flere millioner i Norge. Nå tordner den verdenskjente filosofen mot «groteske» spionanklager

Den bulgarsk-franske psykoanalytikeren, lingvisten og filosofen, Julia Kristeva utpekes som hemmelig agent.

(Dagbladet): Med over 30 bøker på samvittigheten, og samarbeid med noen av verdens ledende intellektuelle hoder, har Julia Kristeva (76) skaffet seg en solid posisjon som en verdensledende filosof og psykoanalytiker.

Den danske avisa Information går så langt som å beskrive Kristeva som «en av verdens mest briljante franskspråklige intellektuelle».

Berømmelsen, men først og fremst arbeidet, har også flere ganger ført Kristeva til Norge. I 2004 ble den bulgarsk-franske psykoanalytikeren tildelt Holbergprisen i Bergen. Det innebar blant annet at hun mottok prispenger på 4,5 millioner kroner.

Nå blir 76-åringen utpekt som en angivelig tidligere hemmelig agent. Ved siden av sitt omfattende forfatterskap skal Kristeva angivelig ha arbeidet for det kommunistiske Bulgarias etterretningstjeneste, Durzhavna Sigurnost, på 70-tallet, hevder det franske magasinet Le Nouvel Observateur (L’Obs).

Fikk pris av kronprinsen

Den bulgarske kommisjonen som utpeker personer de mener arbeidet for de hemmelige tjenestene i kommunisttida, påstår at Kristeva, under kodenavnet «Sabina», samarbeidet med komiteens første avdeling for statssikkerhet, skriver The Guardian.

Kommisjonen har også framlagt dokumenter som de hevder beviser at Kristeva jobbet for de hemmelige tjenestene.

Kristeva forklarer selv at filene dukket opp som et resultat av at hun ønsket å jobbe for en bulgarsk avis. Bulgarsk lovgivning tilsier at informasjon i arkivene, som forteller noe om bakgrunnen til landets journalister, må publiseres, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OFFENTLIGGJORT: Det er disse dokumentene, som ifølge franske medier, skal bevise at Julia Kristeva i en kort periode jobbet som hemmelig agent for Bulgarsk etterretning på 70-tallet. Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB Scanpix
OFFENTLIGGJORT: Det er disse dokumentene, som ifølge franske medier, skal bevise at Julia Kristeva i en kort periode jobbet som hemmelig agent for Bulgarsk etterretning på 70-tallet. Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Det har så langt ikke lyktes Dagbladet å få en kommentar fra Kristeva, men hun har selv gått ut og tilbakevist påstandene. I en uttalelse på sin egen hjemmeside beskriver hun anklagene som «groteske og falske», og som «et angrep på min ære og mitt rykte».

- Rapportene som sier at jeg kanskje jobbet for bulgarske hemmelige tjenester under navnet «Sabina», er ikke bare usanne og groteske - de ødelegger også min ære og mitt omdømme. Det er også skadelig for mitt arbeid, skriver Kristeva i et tilsvar til artikkelen i L’Obs, som først viderebrakte påstandene.

  • Du kan lese uttalelsen i sin helhet nederst i artikkelen.

Kristeva forteller videre at hun har bedt sin advokat om å ta grep overfor alle medier som viderebringer anklagene.

- Det er noen som har lyst til å skade meg. Vi vet ikke hva som er i mappene våre, sier hun til L'Obs.

- Personen i denne mappa ser ikke ut som meg, sier hun videre.

RASER: Julia Kristeva raser mot mediene og bulgarske myndigheter som hevder at hun tidligere var en hemmelig agent. Foto: Tiziana Fabi / AFP / NTB Scanpix
RASER: Julia Kristeva raser mot mediene og bulgarske myndigheter som hevder at hun tidligere var en hemmelig agent. Foto: Tiziana Fabi / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Hun mener dokumentene «ser autentiske ut», men hevder at «fakta har blitt manipulert», ifølge Reuters.

Vant millionpris i Norge

Kristeva ble i 2004 den første vinneren av den norske Holbergprisen. Tildelingen, og prispengene på 4,5 millioner kroner, fikk hun på bakgrunn av sitt «nyskapende arbeid omkring problemstillinger i krysningsfeltet mellom språk, kultur og litteratur».

- Hun viser hvordan avansert teoretisk forskning kan være avgjørende viktig også for den mer allmenne samfunns- og kulturdebatt, sa daværende styreleder for Ludvig Holbergs minnefond, Jan Fridthjof Bernt, til NTB den gang.

Den offisielle prisutdelingen fant sted 3. desember samme år, under en høytidelig seremoni i Håkonshallen i Bergen, hvor kronprins Haakon sto for overrekkelsen.

FIKK PRIS: Professor Julia Kristeva ble i 2004 tildelt Holbergprisen. Kronprins Haakon sto for overrekkelsen av prisen. T.v. daværende styreleder, professor Jan Fridthjof Bernt.
Foto: Marit Hommedal / SCANPIX .
FIKK PRIS: Professor Julia Kristeva ble i 2004 tildelt Holbergprisen. Kronprins Haakon sto for overrekkelsen av prisen. T.v. daværende styreleder, professor Jan Fridthjof Bernt. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX . Vis mer

Bernt sier til Dagbladet i dag at han mener de ferske anklagene mot Kristeva ikke har noen betydning for pristildelingen i 2004.

- Jeg oppfatter disse påstandene som klart irrelevante når det gjelder pristildelingen. Kristeva var på dette tidspunktet bosatt og godt etablert i det franske intellektuelle miljøet, og fikk prisen for sine vitenskapelige arbeider der, sier Bernt til Dagbladet.

Han sliter med å tro på påstandene om at Kristeva skal ha jobbet som hemmelig agent, men mener det uansett ikke ville påvirke hennes vitenskapelige arbeid.

- Dette er altså en svært hypotetisk problemstilling, men jeg kan ikke se for meg at man i vitenskapsmiljøet vil vurdere det dit hen at det skulle ha noe å si for vurderingen av hennes vitenskapelige bidrag, sier han til Dagbladet.

- Voldsomme skyllebøtter

Han vedgår at pristildelingen i 2004 var omstridt, men av helt andre grunner enn Kristevas private bakgrunn.

- Prisutdelingen var omstridt, men all kritikk kom på et rent faglig grunnlag. Det var mange delte meninger, som vel i hovedsak avspeilte ulike syn på hva som skal anses som vitenskapelig innsikt. Hun var omstridt fordi hun tok i bruk en metodisk tilnærming som gikk utenfor de etablerte vitenskapelige rammene. I første rekke gjaldt det krav om empirisk etterprøvbarhet.

- Holbergprisen fikk noen voldsomme skyllebøtter fra folk som mente at hun ikke visste hva hun holdt på med, fortsetter Bernt.

Han forteller at kritikken i hovedsak var forankret i at flere mente Kristeva «overskred grensen mellom det litterære og det vitenskapelig etterprøvbare».

- Holbergkomitéen, som foretok den faglige vurderingen, mente derimot at dette var en forsker som utfordret samfunnsfilosofiens grenser på en ny og interessant måte, og at hun dermed åpnet dørene for nye diskusjoner og innsikter, sier han.

- Jeg er ikke selv, som jurist, i en posisjon til å kunne vurdere den faglige kvaliteten av hennes arbeider, med det er åpenbart svært mange som mente at dette var en riktig og viktig pris til en forsker som åpnet opp for nye innsikter ved integrasjon av innsikter fra ulike fagområder. I første rekke samfunnsfag og psykologi, sier han.

STYRELEDER: Daværende styreleder for Ludvig Holbergs minnefond, professor Jan Fridthjof Bernt, avbildet i forbindelse med prisutdelingen i 2004. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX .
STYRELEDER: Daværende styreleder for Ludvig Holbergs minnefond, professor Jan Fridthjof Bernt, avbildet i forbindelse med prisutdelingen i 2004. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX . Vis mer

Skryt av Bondevik

Til stede på den påfølgende middagen, etter prisutdelingen i 2004, var også kronprinsesse Mette-Marit og daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF).

Bondevik beskrev professor Kristeva som «en verdig første vinner av Holbergprisen».

- Hun har hatt stor internasjonal innflytelse på mange områder innenfor humanistiske fag og samfunnsvitenskap. Med sin tverrfaglige tilnærming viderefører professor Kristeva Holberg-tradisjonen på en fremragende måte, sa Bondevik.

Kristeva flyttet til Paris i 1965 etter at hun mottok et fransk statsstipend. Siden har hun hatt stor innflytelse på den nyeste franske litteratur- og språkteorien.

- Spion i 1971

NEKTER: Julia Kristeva benekter aller anklager om at hun skal ha jobbet som hemmelig agent for bulgarsk etterretning på 70-tallet. Pressebilde: Photo2008
NEKTER: Julia Kristeva benekter aller anklager om at hun skal ha jobbet som hemmelig agent for bulgarsk etterretning på 70-tallet. Pressebilde: Photo2008 Vis mer

Nå hevdes det altså at hun begynte å jobbe som hemmelig agent for statens sikkerhetsorganisasjon i 1971, ifølge Le Nouvel Observateur (L'Obs).

Over et hundretall sider kommer det fram to angivelige registreringskort for Kristeva som agent, og flere rapporter om samtaler med kontaktpersoner på restauranter i Paris mellom 1971 og 1973, skriver Svenska Dagbladet, som har fått tilgang på dokumentene.

Ifølge avisa så finnes oppsiktsvekkende nok ikke Kristevas signatur på noen av sidene. Hvorvidt hun skal ha fått betalt for den påståtte jobben, er også uvisst.

Selv viser Kristeva til de samme dokumentene og sier at det der hevdes at hun var spion i perioden 1970-1973.

«Når hun blir mer anerkjent som forsker, så vil hun bli enda mer nyttig for oss», skriver en agent ved navn «Petrov» i et av dokumentene som er delt med pressen. «Petrov», som ifølge L'Obs var den første som kontaktet Kristeva i et forsøk på å rekruttere henne, skal ha skrevet rapporten før Kristeva flyttet til Paris som 24-åring.

Ifølge de frigitte dokumentene ble hun angivelig offisielt rekruttert 19. juni 1971 av en mann ved navn Ivan Bozhikov, skriver Balkan Insight. Komiteen sier de har kommet til sin konklusjon basert på to volum med hemmeligstemplede filer som nå er nedgradert.