Tilfellet Hommelvik

Hvis du vil forstå arbeiderbevegelsens røtter og kultur, skal du dra til Hommelvik. Helst på 1. mai. Da vil du også se hvorfor Arbeiderpartiet sliter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

HOMMELVIK

30. april 2003: Thorvald Stoltenberg taler på Folkets Hus. Her er han Thorvald med karamellene. Varm i tonen, menneskelig i resonnementene og klok i konklusjonene. Han binder det internasjonale perspektivet sammen med liv og ansvar her hjemme. Etterpå omfavner han kvinnfolkene og er karslig med mannfolkene. Det er dagen før dagen, et arrangement som er typisk for Hommelvik i Malvik kommune, noen sparsomme mil nord for Trondheim. Her starter 1. mai-feiringen en dag for tidlig. De får ikke nok av 1. mai i Hommelvika. Thorvald trekker fullt hus.

DET GAMLE

industristedet Hommelvik er blant arbeiderbevegelsens sterkeste bastioner her i landet. Et lite stykke Norge hvor industrikulturen seiret over bygdekulturen. Men også typisk for grenselandet mellom bondesamfunn og den nye arbeidsdagen i fabrikkene. Johan Nygaardsvold kunne bare være født her, sagbruksarbeideren og anleggsslusken som var statsminister i ti harde år, fra 1935 til 1945. Hvis arbeiderbevegelsen har noe Betlehem, må det være i Hommelvika. Komplett med historisk arbeiderkvarter og Nygaardsvold-museum. Museet er et av landets minste. Knapt større enn en stall.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer