Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tilfellet Hommelvik

Hvis du vil forstå arbeiderbevegelsens røtter og kultur, skal du dra til Hommelvik. Helst på 1. mai. Da vil du også se hvorfor Arbeiderpartiet sliter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HOMMELVIK

30. april 2003: Thorvald Stoltenberg taler på Folkets Hus. Her er han Thorvald med karamellene. Varm i tonen, menneskelig i resonnementene og klok i konklusjonene. Han binder det internasjonale perspektivet sammen med liv og ansvar her hjemme. Etterpå omfavner han kvinnfolkene og er karslig med mannfolkene. Det er dagen før dagen, et arrangement som er typisk for Hommelvik i Malvik kommune, noen sparsomme mil nord for Trondheim. Her starter 1. mai-feiringen en dag for tidlig. De får ikke nok av 1. mai i Hommelvika. Thorvald trekker fullt hus.

DET GAMLE

industristedet Hommelvik er blant arbeiderbevegelsens sterkeste bastioner her i landet. Et lite stykke Norge hvor industrikulturen seiret over bygdekulturen. Men også typisk for grenselandet mellom bondesamfunn og den nye arbeidsdagen i fabrikkene. Johan Nygaardsvold kunne bare være født her, sagbruksarbeideren og anleggsslusken som var statsminister i ti harde år, fra 1935 til 1945. Hvis arbeiderbevegelsen har noe Betlehem, må det være i Hommelvika. Komplett med historisk arbeiderkvarter og Nygaardsvold-museum. Museet er et av landets minste. Knapt større enn en stall.

HVA ER DA

mer naturlig enn at den røde kampdagen innledes med gudstjeneste? Med en prest som foretar en nesten sømløs forening av solidaritet, nestekjærlighet og fordømmelse av krigen i Irak. Selvfølgelig må det være slik. Derfor kommer det ikke som noen overraskelse når hornmusikken kraftfullt avslutter gudstjenesten med «Seieren følger våre faner». Så følger bekransning av bautaen over Nygaardsvold, barnetog (bare det!), politisk tog og kulturarrangementer.

HER FEIRES

1. mai med inderlighet og overbevisning. Men samtidig forvitrer den virksomheten som la grunnlag for arbeiderkulturen og Ap's politiske hegemoni. Sagbruket der Johan Nygaardsvold bar plank er under avvikling. Skipsverftet har stengt portene. Brannvesenet har problemer med å finne frivillige med fast arbeid i bygdesenteret. Eneste tegn til ny aktivitet er hammerslagene på et nytt bo- og behandlingssenter, det som før ble kalt gamlehjemmet.

TILFELLET

Hommelvik illustrerer hvordan Arbeiderpartiet både rammes av strukturendringer i næringslivet og av endringer i folks bevissthet og identitet. Veksten i Malvik kommune foregår nå i de delene som ligger nærmest Trondheim. Der skapes det også SV-ere og Frp-ere på løpende bånd. Til høsten kan det utenkelige skje at Arbeiderpartiet mister ordføreren. Slik er også Hommelvik et symbol på hvordan det glipper for Ap.

DEN MEST

iøynefallende årsaken til Arbeiderpartiets problemer er avviklingen av norsk industri. Den står nå for mindre enn 15 prosent av bruttonasjonalproduktet. Partiets klassegrunnlag er altså i ferd med å bli borte. I takt med den nye urbaniseringen, kvinnefrigjøringen og et annet arbeidsliv, har også folks oppfatning av seg selv blitt endret. Nå er vi individualister med nettverk og høyere utdanning. Vi liker ikke å marsjere og synge kampsanger i kor.

ARBEIDERPARTIET

har håndtert denne overgangen dårlig. Partiet er som jenta i eventyret: Hun er verken ridende eller gående, verken naken eller påkledd. Bare en overgangsform mellom det historiske og det moderne. Derfor mangler partiet både profil og prosjekt. Det har Arbeiderpartiet strengt tatt ikke hatt siden Gro Harlem Brundtland bekjempet arbeidsløsheten og loset kvinnefrigjøringen inn i de politiske institusjonene. Thorbjørn Jagland så dette og svarte med «det norske hus». Det gikk som kjent galt, umulig som det var i et land hvor de politiske og økonomiske elitene er mer fragmentert enn de fleste steder. Likevel er det nesten ubegripelig at partiet så ofte overlater det politiske initiativ til Carl I. Hagen, mannen med landets best utviklede politiske følehorn.

OGSÅ DE

nærmeste åra vil de trofast synge arbeidersanger 1. mai på Folkets Hus i Hommelvik. Hornorkesteret vil trå til i kirken, og Nygaardsvold vil få sin krans. Men skjer det ikke noe i Ap's politikk, er det ikke Thorvald, men Jens Stoltenberg, som må holde 1. mai-talen på bo- og behandlingssenteret.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media