Tilga knivstikkeren

STAVANGER KRETSFENGSEL (Dagbladet): For et halvt år siden ble Kari Mills ranet av 23-åringen Tommy. Hun ble oversprøytet med blod da raneren angrep hennes mann med kniv. For tre uker siden nektet Kari å ta imot voldsmannens utstrakte hånd da de møttes i retten. I går besøkte hun Tommy i fengslet. Da ga hun ham full tilgivelse og en stor klem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I timevis har Tommy (23) stirret på avisbildene fra ranet 5. april i år. Kari Mills er oversprøytet med blod.

- Jeg har fått meg en skikkelig vekker. Det er et under at det gikk så godt, men jeg nekter plent å godta at jeg skal gå inn og ut av fengsel resten av livet, sier Tommy til Dagbladet.

- Det skal komme noe godt ut av dette, Tommy. Det skal det, sier Kari Mills beveget og gir 23-åringen en god klem.

7. oktober rakte Tommy fram hånda for å be om unnskyldning under en pause i rettsforhandlingene. Kari klarte ikke å ta handa da. Men nå - på det knøttlille besøksrommet på Stavanger Kretsfengsel - er hun klar til å tilgi.

Skalv i ti minutter

Hun besøkte Tommy første gang i forrige uke.

- Da satt vi begge og skalv i minst ti minutter, sier Tommy, med et forsiktig smil til Kari.

- Hvorfor?

- Vet ikke, sier Kari.

- Det føles vel ikke så naturlig når offer og gjerningsmann møtes på denne måten, sier Tommy stille.

Det var moren hans som ringte og sa at hun ville ta med seg Kari på besøk i fengslet.

- Jeg syntes det var positivt, men var også nervøs, etter alt du har sagt om meg i avisa. Men siden mor og far hadde tatt kontakt med deg... Og så kom du alene, da. Det tror jeg var bra for begge. Jeg søkte inspektøren om tillatelse til å få møte deg uten at glassveggen skilte oss.

- Må ha et tilbud

Kari hadde aldri trodd at hun skulle besøke mannen som utrustet med en svær samekniv gjorde en hyggelig lørdag formiddag til et helvete ikke bare for henne, men også for ektemannen Duane og Karis gode venninne.

Venninnen har ikke klart å gå tilbake til jobben i antikvitetsbutikken.

- Det føles litt absurd. At jeg ville møte Tommy, skyldes den gode kontakten jeg har fått med Tommys far og mor. En time med ham er ikke all verden, men jeg føler jeg har fått en del svar. Jeg blir forbannet når jeg ser at det ikke er noe tilbud til ham. For dette gjentar seg om og om igjen. Han må ha et tilbud. Det sa jo også dommer Olav T. Laake i en dom i desember i fjor, sier Kari.

Hun er oppbrakt og leser opp:
«En løslatelse etter soning, uten at det foreligger et eller annet behandlingsopplegg, vil etter all sannsynlighet ende med nytt narkotikamisbruk og nye andre lovbrudd.»

Tre dager etter at Tommy slapp ut av fengslet i vår oppsøkte han butikken til Kari. Det endte i blodbad. To år og to måneder i fengsel lød dommen på. Den falt 10. oktober. Under rettssaken prøvde han å be Kari om unnskyldning, men ble altså avvist.

- Jeg mente det. Jeg var så lei meg, sier Tommy til Kari.

- Det tror jeg.

Vil holdes i øra

- Jeg unner ingen det som skjedde der. Å være i min situasjon unner jeg heller ingen, sier Tommy.

Han har søkt om åpen soning, og tror han vil få det. Det åpner flere muligheter. Viktigst av alt er å få et godt rehabiliteringstilbud med ettervern.

- Hvor? spør Kari.

- En plass hvor jeg kan trives, og der jeg har visse grupper rundt meg som holder en i øra, støtter deg i nedturer, og ikke gir opp. Det blir alltid nedturer. Muligens vil det bli sprekk også, og da må du ha muligheten til å komme tilbake, ikke bli sparket ut på gata. Rusmisbruk er et helvete.

Han var bare femten år første gangen han fikk en dom. Så vidt 16 år gammel havnet han bak lås og slå på Finnestad. De neste sju åra gikk han ut og inn av fengslet.

- Det hjelper ikke å putte en 16-17-åring i fengsel. Han blir bare herdet og ødelagt. Fengslet vet knapt hva rehabilitering er for noe, sier han bittert, og legger til:

- Fengsel er ikke avskrekkende. Det koster vel ikke samfunnet mer å ha oss til rehabilitering enn i fengsel. Politikerne må begynne å tenke nytt. Vi er tross alt mennesker.

Ny sjanse

Tommy ser på det som har hendt det siste halvåret som en ny sjanse i livet:
- Jeg har sikkert hatt tusenvis av unnskyldninger for å holde på slik jeg har gjort.

I dommen står det at Tommy som 13-åring fikk diagnosen MBD (hyperaktivitetssyndrom). Lidelsen ble «underbehandlet», ifølge psykiateren som foretok prejudisiell observasjon av Tommy i vår. Lidelsen gjorde at han fikk tilpasningsvansker på skolen og kom i kontakt med kriminalitet og narkotika, heter det.

- Jeg ble aldri ferdig med grunnskolen. Det gjør jeg nå. Etterpå vil jeg på videregående og et rehabiliteringsopplegg.

- Hva vil du jobbe med?

- Noe innen helse og sosial, hjelpepleier, arbeide på et ungdomshjem eller ved en barnevernsinstitusjon. Det er ingen bedre lærere enn dem som har vært oppi det sjøl. Jeg skal bruke min dyrekjøpte erfaring til noe positivt.

- Hvis det er noe jeg kan gjøre, vil jeg det - sjøl om du kalte meg for «gamlå» sist! sier Kari.

- Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg sa kjerring, kvitterer Tommy med glimt i øyet.

<B>PÅ BESØK:</B> Kari Mills, ransoffer ... tilga ransmannen Tommy i besøksrommet på Stavanger Kretsfengsel i går ...