Tillit til teknikk

Datasystemene som styrer moderne banker er så kompliserte at det ikke er lett å finne den siste feilen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det elektroniske nettet som binder flesteparten av landets banker sammen med deres hundretusener av kunder, har nettopp vært ute av drift noen dager. Det har påkalt kolossal oppmerksomhet.

Mini- og nettbankbrukere, kjøpekåte landsmenn, journalister og alskens formenn i datasikkerhets- og sårbarhetsutvalg, anført av selveste Kåre Willoch, er rystet. I våre moderne gjennomorganiserte samfunn der ulike datasystemer spiller nøkkelroller innen de fleste sektorer, kan vi ikke finne oss i den slags! Hevdes det med indignasjon. Og det er på mange måter riktig. Men spørsmålet er om vi har mulighet til å gardere oss mot feil i systemene?

Uhorvelig

Banksystemene det her er snakk om har vokst seg uhorvelig store og komplekse. For ekspertene som arbeider på innsida er det en større overraskelse at de ikke bryter sammen oftere. Systemene omfatter titusenvis av komponenter som skal fungere nøye sammen. Programmeringen av operativsystemet Windows som de fleste kjenner fra sin egen PC, har eksempelvis krevd 5000- 6000 årsverk og har kostet ca. 10 milliarder kroner. Det er til sammenligning om lag like mye som den gigantiske Åsgard B-plattformen kostet. Forskjellen er den at en oljeplattform er en konkret ting, der til og med en legmann som regel kan se hvilke komponenter som fungerer og hvilke som ikke fungerer. Et bankdatasystem er en langt mer abstrakt «konstruksjon» som du ikke kan ta på - en gigantisk samling av prosedyrer som beskriver hva som skal skje og i hvilken rekkefølge. Antall enkeltordrer i et slikt system kan gå opp i 50- 60 millioner.

Grunnlov

Det er en «grunnlov» i programmering som sier at du aldri finner den siste feilen i et dataprogram. I store systemer der dokumentasjonen som oftest ikke er oppdatert, er det dessuten slik at når du forsøker å rette en feil, så introduserer du fem nye.

I tillegg er IT-teknologien i stadig forandring. Det som var spissteknologi for et par år siden, er i dag på grensen til å bli gammeldags. I banksystemene stammer den eldste teknologien fra 70-årene. Da var eksempelvis programmeringsspråket Cobol det enerådende verktøyet når store økonomisk/administrative systemer skulle bygges. Siden da er mer hendige verktøy kommet på markedet. Men det er ikke lett å heise opp et helt hus og sette ny grunnmur under, spesielt ikke når beboerne krever at de hele tida skal kunne bo og fungere i huset.

Et tredje viktig problem innen IT-sektoren har med nøkkelmenn å gjøre. De fleste som har arbeidet i bransjen, vet at her kryr det av uunnværlige «yppersteprester» som i kraft av sine spesialkunnskaper hersker uinnskrenket.

Mer feilfrie

Hvor ligger så løsningen på problemet? To norske professorer, Kristen Nygaard og Ole Johan Dahl, introduserte for drøyt 30 år siden en ny metode kalt objektorientert programmering for å konstruere svære og mer feilfrie datasystemer. Denne metoden har etter hvert erobret markedet og er nå nesten enerådende. Men det tar tid og koster penger å omprogrammere alle gamle systemer. Spesielt når det kreves at systemene det arbeides på skal fungere hele tida. Oppgaven kompliseres ytterligere ved at det uavlatelig introduseres såkalte epokegjørende nyheter som blir forsøkt integrert i totalsystemene. Datafolk har alltid likt å skryte av at de kjører det nyeste og hotteste, uansett konsekvenser.

Beregne

I dagens uhyre teknologiserte verden liker vi å framstille det som om vi på forhånd kan beregne oss fram til alt som kan skje. Ingeniører, økonomer og medisinere er tidens guder. De fleste har glemt historien i Første Mosebok om bygginga av Babels tårn. Byggearbeidet gikk som kjent i stå fordi prosjektet var for komplisert. Det er en anekdote som fortjener ny oppmerksomhet - uavhengig av religion. Glemt er også den svenske visa der det blant annet heter «jag har tappat luvan i reaktorn, helsning den menskliga faktorn». Den gang diskuterte broderfolket risikoen ved kjernekraftutbygging.