- Tilståelsen feller ham

HAUGESUND (Dagbladet): Statsadvokat Harald Grønlien la ned påstand om 14 år fengsel for den tiltalte fetteren. Han mener at fetterens tilståelse inneholder så mange detaljer og følelser at den binder ham til drapshandlingen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

og KÅRE HUNSTAD jr

«Tiltalte var en person som var spesielt opptatt av å framstå som en som gjør det riktige. En slik person påtar seg ikke skylden for et drap på sin kusine, bare for å få se en fotballkamp, slik det er påstått.

Hva er det første vi får høre etter at han har tilstått - det er at han er lettet.

Jeg vil nå ta for meg de mange punktene forsvareren mener sår tvil om tilståelsen.

1. Steinen på åstedet: Forsvareren har antydet at tiltaltes forklaring entydig sier at avdødes hode ble dunket mot en stein i veien. Dette er ikke riktig. Han har dels forklart at han dunket hodet mot en stein i veien; dels stein mot hodet og at hodet ble dunket i bakken. Her er det samsvar mellom tilståelse og de faktiske forhold.

2. Stump gjenstand: Forsvareren gjorde et poeng av at tiltalte ikke ble forespurt om bruk av en stump gjenstand i drapshandlingen. Obdusenten har uttalt at skadene er frambrakt ved slag av eller støt mot stumpe legemer, for eksempel en stein. Her er det ingen motsetninger.

3. Bloddrypp: Forsvareren har gjentatte ganger snakket om dryppblod på åstedet. Det står ikke omtalt dryppblod som et faktum noe sted. Det er snakk om blodansamlinger i form av bloddrypp og eller blodsprut; dette er en vesensforskjell. Her forsøker forsvareren å få et funn til å passe inn i sitt spekulative bilde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

4. Mannlige kjønnshår: Forsvareren har gjentatte ganger henvist til et mannlig kjønnshår som skal være funnet i skrittet til Birgitte. For det første, ble håret funnet på underlaget til strømpebuksa; ingen kan med sikkerhet si hvor det kom fra. Man kan ikke si med sikkerhet at det er et mannlig kjønnshår; det kan også være en mannlig skjeggstubb. Det går heller ikke an å fastslå hvor på kroppen håret er funnet.

5. Skade i underliv: Forsvareren mener det er manglende samsvar mellom obduksjonen og tiltaltes forklaring. Han mener tiltaltes forklaring om hvordan overgrepet skjedde, ikke er forenlig med de skadene hun er påført i underlivet. Disse påstandene er i strid med rettsmedisinernes rapport.

6. Måneskinn: Forsvareren har gjentatte ganger framhevet som et faktum at det var duskregn og skodde på drapstidspunktet. Han mener dette ikke stemmer overens med tiltaltes forklaring, hvor han beskriver at han så Birgittes ansikt i månelyset. Men værrapporten fra Haugesund lufthavn viser at været denne natta var bra. Sikten var mer enn ti kilometer og det er ikke observert nedbør. Men vi kan ikke utelukke at det har vært korte perioder med nedbør. Med det vekslende været som er på kysten, kan man heller ikke utelukke at det har vært måneskinn.

7. Slepespor: Forsvareren mener tiltaltes forklaring om hvor og hvordan han slepte Birgitte, ikke er forenlig med funn på åstedet. Han forteller ikke bare at han mistet grepet når han slepte henne, noe som må være selvopplevd. Han forklarte at han lette litt langs veien mens han slepte henne. Han har også seinere forklart at han slepte Birgitte innover i veien.

8. Slepemåten: Forsvareren mener tiltaltes forklaring ikke er forenlig med funn på åstedet. Tiltalte har i sine egne forklaringer åpnet for at han kan ha slept henne på flere måter. Alt kan passe, men dette er ikke avgjørende.

9. Avdødes plassering: Forsvareren mener at tiltaltes egen skisse om hvordan han plasserte Birgitte i terrenget, ikke stemme med de faktiske forhold. I en egenrapport forklarer avhøreren at tiltalte mener plasseringen på skissen kan være feil. Han sier han kan ha vært preget av opplevelsene fra da han besøkte åstedet få dager etter drapet.

10. Grinda: Forsvareren mener noen må ha vært tilbake på åstedet og åpnet grinda etter at drapet ble begått. Dette er grunnløse spekulasjoner. Det er usikkert om grinda ble lukket, eller ble stående åpen.

11. Strømpebuksa: Forsvareren har påpekt at fetteren har beskrevet Birgittes strømpebukse som grønn, mens buksa var svart. Grønt og svart er likt i mørket.

12. Truse-strømpebukse: Forsvareren mener at undertøyets plassering ikke stemmer med tiltaltes forklaring. Om dette har tiltalte forklart seg forskjellig.

13. Sekken: Forsvareren framhever at den ryggsekken tiltalte har beskrevet, ikke stemmer med Birgittes sekk. Ifølge forsvareren har tiltalte beskrevet en svart sekk med sølvspenne. Ikke på noe tidspunkt har tiltalte gitt en nærmere beskrivelse av sekken.

14. Plassering av sekken: Forsvareren mener tiltalte har plassert sekken feil i terrenget. Dette er ikke riktig. Han forteller derimot om at hun kom med et stønn da hun falt mot veien. Dette må være selvopplevd.

15. Sykkelspor: Forsvareren mener politiet har fortalt tiltalte at det var funnet sykkelspor på åstedet. Dette er tatt ut av sin sammenheng; og ble sagt i en oppramsing om ulike spor på åstedet. Her ble det også sagt at det eneste vi ikke har er helikopterspor, men dette var tatt ut av sin kontekst.

16. Veilomme: Forsvareren har gjort et poeng av at tiltalte skulle ha forklart at han plasserte sykkelen i en buss- eller veilomme som ikke finnes på åstedet. Ser vi på bilder fra åstedet, ser vi en slik lomme nedenfor åstedet.

17. Blodspor: Forsvareren har framstilt det slik at det må ha vært masse blod på gjerningsmannen. Dette stemmer nødvendigvis ikke med kriminalteknikerens forklaring i retten. Her ble det åpnet for at han kun kan ha fått blod på hendene. Tiltalte har selv forklart at han vasket hendene i Slettavatnet etter drapet.

18. Bilspor: Forsvareren har slått fast at det er gjort funn av bilspor på åstedet; dette til tross for at kriminalteknikerne aldri har sagt noe annet enn at det er funnet hjulspor på stedet. Hjulspor som kan komme fra traktor eller traktorhenger.

19. Klemmemerker: Forsvareren mener klemskadene på Birgittes bein kan stamme fra en bildør eller et bagasjelokk. Rettsmedisinerne forklarer at klemskadene kan stamme fra grinda på åstedet eller ble påført offeret under transport. Reimer eller stropper fra båren kan ha forårsaket disse skadene.

20. Punktformede blødninger: Offeret hadde punktformede blødninger i øynene, noe som indikerer surstoffmangel. Dette samsvarer med tiltaltes forklaring om hvordan han kvalte sin kusine.

21. Håranalysene: Mange av hårene som ble analysert, stammet fra avdøde. De hårene som ikke har latt seg analysere, kan like godt stamme fra tiltalte.

22. Forklaringene: Tilståelsen inneholder klare elementer som ikke har noe å gjøre med fri diktning. Tiltalte snakker om stillhet og at han har kjent varme i håndflaten da han forgrep seg på henne. Han har også forklart hvordan han holdt rundt hodet hennes. Dette trekker i retning av å være selvopplevd.

Min konklusjon er at tiltalte har avgitt en forklaring med et slikt innhold som samsvarer med opplysningene i saken. De er framkommet på en slik måte at det ikke er mulig å si at de er manipulert fram. Det har vært en rekke kontrollfunksjoner i bildet. Alt trekker i retning at tiltalte er skyldig.»

<B>TIL ANGREP:</B> Aktor, førstestatsadvokat Harald Grønlien gikk til angrep på advokatenes mange påstander om uoverenstemmelser mellom fetterens tilståelse og de faktiske forhold. Han konkluderte med at tiltalte er skyldig og må dømmes.