Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tilståelsen og tragedien

Christer Pettersson lekte seg med å tilstå mordet på Olof Palme, men skjønte kanskje at han også lekte med ilden, skriver Dagbladets Halvard C. Hanssen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN HØSTDAG for 12 år siden sto jeg i trengselen på et advokatkontor i Stockholm for å få et glimt av Christer Pettersson, som var løslatt for drapet på Olof Palme.

Vi må ha vært over 50 journalister som sloss for å få høre hva han sa, og uansett hva vi hørte, hadde vi alle en sensasjon på blokka da vi løp tilbake for å skrive.

Pettersson var riktignok løslatt dagen før, og frifinnelsen kom langt fra uventet, men det var ikke dagen for ettertanke. Jeg skjønte tidlig at Svea hovrätt hadde frikjent den mannen de innerst inne måtte vite hadde drept Olof Palme.

Det gikk lang tid før jeg innså at de satte Pettersson på frifot mens de sperret Lisbet Palme inne i sin egen tragedie.

LISBET PALME KOM USKADD fra attentatet i Sveavägen, men hun ble ikke trodd da hun utpekte Christer Petterson som morder. Hun ble i stedet en ikke-person bak ryggen av sikkerhetsvakter og sin selvpålagte taushet.

Hun valgte ikke tausheten fordi hun ikke ble trodd, men fordi hun visste. Hun visste hvem morderen var, og at hun var det eneste øyenvitnet.

I alle år etter drapet på Sveavägen har hun bodd i samme by som mannen hun sier hun gjenkjente med revolver på åstedet. Vi kan bare ane hva det har medført av frykt og isolasjon, men enda vanskeligere er det å fatte hvordan hun må ha opplevd mangelen på medfølelse.

Hun var selv nær ved å bli drept, men er aldri blitt møtt med den varme og omtanke man skulle tro hustruen til en myrdet statsmann ville få. I stedet var det som om Palme-hatet kom tilbake med henne som skyteskive. Hun ble syndebukken for politiets tabber og fikk tilnavnet «riksenka» som bare krevde særbehandling.

NÅR CHRISTER PETTERSSON kommer med en tilståelse «fordi han syns synd på Lisbet Palme», vet han at han ennå kan leke med politi og domstoler. For selv når han setter navnet under sin egen tilståelse i et leserinnlegg i Expressen, sier juristene den er svekket av honoraret på 2000 kroner.

Petterssons mangel på troverdighet er blitt en garanti for at saken ikke kan gjenopptas uten tekniske bevis som underbygger det han sier. Tilsto han for penger, eller trakk han tilståelsen på tv sist torsdag fordi han var redd for at folk flest ville tro ham?

At svenskene etter 15 år var villige til å tro at deres Olof Palme likevel ble drept av en vanlig alkoholiker og tidligere drapsmann? Jeg vet ikke hva de tror, men myten Olof Palme blekner med åra, og kanskje også mysteriene omkring hans død.

LISBET PALMES TRAGEDIE var at hun ikke ble trodd. Og at hun nærmest ble gjort til syndebukk i etterforskningen for å ha svekket sin egen troverdighet.

Juristene ved dommerbordet mente vel ikke at hun løy, men hun så altså morderen bare i noen sekunder en mørk februarkveld. Dessuten hadde ikke Petterssons forsvarer fått være til stede under konfrontasjonen.

Det var flere juridiske uregelmessigheter, men de fire lekdommerne i tingsrätten dømte ham til fengsel på livstid. De så vel på Pettersson på tiltalebenken og tenkte som oss andre i salen: Det ansiktet kan ingen ta feil av. Det var neppe mange i salen som var særlig i tvil om at politiet hadde tiltalt rett mann, men i løpet av tre år hadde Palme-saken gått fra vantro til en juridisk mistro som også vi i pressen var en vesentlig del av.

FRA FØRSTE DAG SATSET svensk politi på en politisk sammensvergelse et sted i utlandet. Først kom det skalte PKK-sporet, og siden har «sporene» kommet med like jevne mellomrom som skandalene.

Over 15 år etter skuddene i Sveavägen jobber åtte politifolk fortsatt med Palme-saken. De forbereder visst nå et «viktig avhør» av en mann som skal ha opplysninger om at det var agenter fra apartheidregimet i Sør-Afrika i Stockholm da Palme ble skutt. De er pålagt å sjekke alt, selv om også de vet det de vet. Journalistene vet også, men konspirasjonsteoriene får ennå litt næring fra notiser i avisene.

Antakelig er saken for lengst blitt helt uvirkelig. Som Lisbet Palme sier etter 15 års taushet: - Det har ingen betydning lenger, men siden morderen ikke ble dømt, er det kanskje skapt en forestilling om at han heller ikke fins. Men han fins.

JEG TROR IKKE PETTERSSON i siste omgang ble frikjent av politiske grunner eller på grunn av gammelt familiehat. Lisbet Palme ble et offer for Christer Petterssons rettssikkerhet. Hun må ha følt det som blodig urettferdig, men rettssikkerhet er ingen garanti for rettferdighet.

Jeg vet ikke hvordan svensk politi og rettsvesen skal få oppklart og avsluttet Palme-saken, men jeg tror det ville være en god begynnelse å slutte å late som om de ennå leter høyt og lavt etter en ukjent morder. Og kanskje slutte å late som om Christer Pettersson ikke fins.

HUKOMMELSE: Christer Pettersson sa forrige lørdag at han visste hvem som drepte Olof Palme, men nå vet han bare at det ikke var ham.
Hele Norges coronakart