Tilsto på grunn av hårbeviset

KRISTIANSAND (Dagbladet.no): Jan Helge Andersen blånektet for å ha noe med drapene å gjøre da han ble arrestert. Men da han fikk vite om hårbeviset, tilsto han med en gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frem til lunsj i dag har Jan Helge Andersen sittet i vitneboksen og svart på spørsmål fra både sin egen og fra Kristiansens forsvarer. Blant annet fortalte han at han tilsto da han fikk vite at politiet hadde sikre bevis mot ham.

Pågrepet hjemme

Pågripelsen av Andersen foregikk i barndomshjemmet der han bodde frem til pågripelsen. Han beskrev hvordan han fikk håndjernene på og måtte få hjelp til å kle på seg.

- Så ble det vist den arrestordren eller hva der er. Pappa sto i gangen sammen med politifolkene, sa han.

Andersen ble kjørt til politistasjonen og satt på glattcelle. Han tilsto drapene allerede i første avhør.

- Jeg husker ikke hva som ble sagt, men jeg tilsto før advokaten kom, sa Andersen på spørsmål fra Viggo Kristiansens forsvarer Tore H. Pettersen.

Andersen fikk med en gang vite at politiet hadde funnet et hår som stammet fra ham.

- Først så nekta jeg plent. Det var til han forklarte dette med hårgreiene. Jeg forsto det som om at han mente det var et sikkert bevis på at jeg hadde vært der. Vi satt og prata normalt. Så sa han noe om venner og familie, at det ville bare bli verre for dem hvis jeg ikke tilsto. Da valgte jeg å legge kortene på bordet. Jeg så ikke noen grunn til å fortsette med lyvingen.

- Jeg trodde du ville tilstå? spurte Pettersen. Andersen har tidligere sagt at han ikke våget å tilstå fordi han var redd Kristiansen. Han fryktet også å bli sittende med skylda alene.

- Var det dette med.. begynte Pettersen.

- Ja.

- ...at du må ta på deg all..

- Ja.

- Hvorfor fortalte du ikke sannheten med en gang?

- Nå hadde vi vært i en god del avhør der vi hadde sagt de samme historiene og løgnene. Det var kanskje en refleks, jeg tror ikke jeg nektet mer enn et halvt minutt.

Andersen fortalte også at politimannen i avhøret antydet at Andersen også var et offer i saken.

- Da var det like før jeg begynte å grine.

Venter på Viggo

Andersen måtte nok en gang forklare seg om hvordan de møtte de to jentene på stien i Baneheia. Han har tidligere hevdet at han ikke hadde lagt merke til jentene før de kom på stien. Han innrømmer likevel at guttene på forhånd hadde stått på en fjelltopp med utsikt mot vannet der jentene badet, og at han hadde sett to barn som svømte.

- Den ene var lys og den andre var mørk. Jeg trodde at den ene var en gutt.

Andersen medgir at det kan ha vært Lena og Stine Sofie som svømte i 3. Stampe. Han måtte også beskrive det han husker fra møtet på stien.

- Var det noen forskjell på dem i størrelsen? spurte Pettersen.

- Det var forskjell. Nesten et hodes forskjell, svarte Andersen grøtet.

Stemmen og uttalen blir mer utydelig enn ellers når han må snakke konkret om de to jentene han var med på å drepe. Hele tiden snakker han om «den eldste» og «den yngste». Tidligere har han sagt at han synes det er «vondt» å kalle dem ved navn.

De pårørende følger saken fremdeles. Både tanter og onkler av jentene er til stede i rettssalen, og mødrene til de drepte småjentene følger vaktsomt med på alt som blir sagt. I det bakerste hjørne sitter moren til Jan Helge Andersen. Hun kan bare se ryggen til sønnen.

De tre mødrene håper på flere svar når Viggo Kristiansen sannsynligvis begynner sin forklaring senere i dag.