Tilsyn og politi

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Helsetilsynet har bedt politiet etterforske om Jon Sudbøs jukseforskning har påført pasienter skade. Politiet «har større mulighet til å innhente opplysninger», hevder Helsetilsynet. Tilsynet har dessuten opprettet egen tilsynssak, men viser likevel en merkelig passivitet. Det har jo selv som oppgave å se til at helsepersonell holder seg til lov og god faglighet i sin yrkesutøvelse. Politiet har ingen spesiell kompetanse på dette området, og er avhengig av å innhente ekspertise, antakelig fra nettopp Helsetilsynet for å gjennomføre en forsvarlig etterforskning. Tilsynet har også bedt politiet om å sjekke hvilken rolle medforfatterne har hatt. Det kan nok være straffbart hvis medisinske anbefalinger er gitt i strid med hva som er medisinsk forsvarlig. Men medforfatterskap i vitenskap er neppe et strafferettsspørsmål.
  •  Det er nå snart trekvart år siden lege og forsker Jon Sudbø ble avslørt som juksemaker, og Helsetilsynet har hatt rikelig anledning til å gå saken etter i sømmene. Vi forstår godt at de ville avvente granskingskommisjonens rapport. Men et tilsyn som er verd navnet måtte kunne forberede sin egen behandling av saken i god tid, slik at arbeidet kunne avsluttes raskt. Slik det nå er blitt, går tilsynsarbeidet altfor sakte, og direktoratets egen sak blir etter hva vi forstår klar først i slutten av måneden. Men hva blir forholdet mellom tilsynssaken og politietterforskningen? Skal de frikoples hverandre? Helsetilsynet bør ikke skyve politiet foran seg i denne saken. Hvis det er slik at politiet kan innhente opplysninger som Helsedirektoratet er avskåret fra å innhente, må de heller be om at loven endres. Vi trenger ikke et tilsyn som ikke kan rydde opp selv når det er mistanke om faglig eller etisk svikt i helsevesenet.
  •  Dessverre er det ikke første gang vi ser at Helsedirektoratet toer sine hender når de står overfor vanskelige tilsynssaker. Det samme skjedde i den såkalte Bærum-saken om aktiv dødshjelp. Da viste det seg at det var vel tette bånd mellom legen som ble kritisert og ledelsen i direktoratet. Men politietterforskningen ble også brukt til å legge lokk over saken. Så lenge den var til etterforskning i politiet, kunne Helsetilsynet tie. Den gangen endte det som kjent med at helsedirektøren måtte gå.