Tilsyn uten tillit

Helsetilsynet er under omorganisering, og bør da bli profesjonsnøytralt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har på kort tid fått ny psykisk helsevernlov, ny helseminister og ny helsedirektør. De nye forskriftene legger fagansvaret for spesialisttjenester innen psykisk helsevern til kliniske psykologer og psykiatere. Statens helsetilsyn skal, støttet av sitt interne organ, Fagråd for psykiatri, føre tilsyn med og gi råd om tjenesten.

Men Helsetilsynet makter ikke oppgaven. Mens Norge har 3500 psykologer og mindre enn 1000 aktive psykiatere, består Fagråd for psykiatri stadig av 15 leger. I tillegg sitter to psykologiprofessorer og to sykepleiere. Psykologene som arbeider i psykisk helsevern, er ikke representert, til tross for at de etter opptrappingsplanen for psykisk helse vil sitte med fagansvaret i en rekke av spesialistinstitusjonene utover landet. Hvordan kan et tilsynsorgan gi råd om et felt det har så dårlig kontakt med?

De kan ikke. Hør bare her:

Da Helsetilsynet skrev høringsuttalelser om psykisk helsevern-loven og dens forskrifter, var vesentlige synspunkter og formuleringer nær kopier av Legeforeningens. Til tross for sterkt press fra Legeforeningen, valgte helseministeren på sentrale punkter å desavuere sitt eget fagorgan, Helsetilsynet.

Uten grunnlag

Da helsedirektør Øgar konkluderte at det «ikke er grunnlag for å hevde at farlige psykiatriske pasienter utskrives fra sikkerhetsavdelinger uten oppfølging», spurte NRK-P2 om man hadde henvendt seg bare til overleger for å få det svar man ville. Helsedirektøren måtte innrømme at kun overleger var spurt, selv om et utvalg ledet av en av landets fremste psykologer på risikovurdering nettopp hadde konkludert med at risikovurderingene før utskrivelse ikke var gode nok.

Når Helsetilsynet utgir retningslinjer for behandling av henholdsvis angstlidelser, stemningslidelser og schizofreni, rettet mot hele det psykiske helsevern, er de forfattet av - Norsk psykiatrisk forening.

Når Helsetilsynet som ledd i det «overordnete faglige tilsyn» med det psykiske helsevern, skriver sin årlige rapport, har det for vane å glemme sitt ansvar for psykologene.

Kontrast

Norge har 450 ledige psykologstillinger. Da opptrappingsplanen for psykisk helse ble vedtatt, ble det fastslått at man trenger ytterligere 940 stillinger. I kontrast til sin bekymring for rekrutteringen av psykiatere, har Helsetilsynet aldri beskjeftiget seg med rekrutteringen av psykologer til psykisk helsevern.

For hver ny klinisk spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, har landet et mangedobbelt antall spesialister i barne- og ungdomspsykologi. Psykologer har hatt fagansvar for klinikkene i 25 år. I Nord-Norge er tjenesten bygget opp nesten utelukkende av psykologer. Likevel, da departementet ville ha kriterier for prioritering av pasienter i psykisk helsevern for barn og unge, valgte Helsetilsynet å overse denne kompetansen.

Debatt

Statens helsetilsyn har lenge vært gjenstand for alvorlig debatt. Gjennomgangstema har vært å gi Helse-Norge et tilsynsorgan som alle kan ha tillit til. Helsetilsynet må ikke gi inntrykk av å tjene særgruppers interesser på befolkningens bekostning. Med de omfattende endringer psykisk helsevern er inne i, trenger vi et sentralt statlig organ som kan sikre faglig kvalitet. Deretter må fagfolk kunne være trygge på at rådene som gis, er kompetente, vitenskapelig funderte og profesjonsnøytrale.

De største problemene i det psykiske helsevern er verken organisatoriske eller økonomiske. De er faglige. Norsk psykisk helsevern mangler sentral faglig ledelse. Informasjon til pasienter om diagnoser og behandling må bli bedre. Valg av behandlingsmetode må bli mindre tilfeldig, mer avhengig av pasient enn behandler. Bruk av udokumenterte metoder bør ikke forekomme. Krav til faglig ajourføring må skjerpes. Tvangsbruk må kontrolleres. Oppfølging og systematisk evaluering av behandlingsresultater må bli del av de kliniske rutiner. Pårørendes behov må ivaretas. Og forskningen må styrkes.

Fanesak

Modernisering av offentlige tjenester er en av Regjeringens fanesaker. Helseministeren har vist at han evner å treffe selvstendige og profesjonsnøytrale beslutninger, og ny organisering av helsebyråkratiet er i gang. Innen psykisk helsevern må utfordringen da være klar: Gi oss et profesjonsnøytralt, sentralt og faglig sterkt organ som har tillit blant pasienter, pårørende og fagfolk, og vilje til å møte de utfordringer det psykiske helsevern står oppe i.