Tiltak mot fiskejuks

Ifølge en pressemelding fra Fiskeridepartementet er økt kontrollvirksomhet, strengere reaksjoner fra myndighetenes side og arbeid for økt etisk bevissthet hos næringsutøverne de sentrale virkemidlene fiskeriminister Otto Gregussen nå tar i bruk for å stoppe de påstått omfattende ulovlighetene i fiskerinæringa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

At slike tiltak hjelper, er ikke sikkert. Roten til problemet er at det nåværende forvaltningsregime med faste kvoter for ulike fiskeslag gjør det nesten umulig å følge lovverket. Den siste garnsettingen vil alltid medføre at enten så blir ikke kvota oppfylt av den ene fisketypen, eller så kommer fangsten til å bli i overkant med totalt antall kilo fisk. Alternativet er å dumpe den overskytende fisken eller å selge den på det «svarte» markedet, men det er selvfølgelig også forbudt. Den eneste måten å være lovlig på er at fiskeren leverer mindre fangst enn kvota. Slik ærlighet straffer seg imidlertid ikke bare ved at fortjenesten blir mindre, men også ved at kvota ved neste års tildeling blir mindre.

Harde straffer

Omfattende kontroll er dyrt, og det er sannsynligvis praktisk umulig å få til en høy sannsynlighet for avsløring fordi retrettmuligheter og kameraderi i bransjen vil dempe overraskelsesmomentet. Og så lenge det ikke er en veldig høy avsløringssannsynlighet, vil aktører som har blitt avslørt og hardt straffet, kunne fortsette overtrampene for å ta igjen det økonomiske tapet etter den første avsløringen. Selv under langt dårligere odds for å vinne det tapte tilbake ved at det er større sannsynlighet for å tape mer, kan dette forekomme - da mer kjent som spillegalskap. En tilleggseffekt er at mangelen på følelse av personlig frihet kan gjøre at frekvensen av små overtramp øker med høyere straffereaksjon.

Legitimitet

For å oppnå legitimitet for et forvaltningssystem er det nødvendig å omgjøre det rigide kvotebegrepet. Å overskride kvotene bør være mulig uten at det blir oppfattet som en forbrytelse. Overskridelsene begrenses ved at fiskeren automatisk blir ilagt en liten avgift. For at totalkvota omtrent skal kunne oppnåes, bør likeledes en fisker som ender opp med en fangst under kvota automatisk få en belønning for dette. Denne avgiften/belønningen kan legges inn i skatteoppgjøret som avregnes på slutten av året. Siden det ressursmessig sett er mer uheldig å fiske over kvota enn under, reflekteres det ved at straffeavgiften for å gå over kvota settes høyere enn belønningen.

En ny giv

Amnesti fra tidligere synder syns jeg er en god idé som kan brukes til å danne startskuddet for en ny giv med endring av regler, krav om full åpenhet, samt hjelp til de som rammes av kvotenedskjæringene. Med den nye given vil alle kunne starte opp med å være ærlige. Et incentiv for å fortsette å være ærlig kan dannes ved utformingen av et spesielt skattesystem for fiskebransjen som er slik at skatten hver enkelt av aktørene betaler, er avhengig av hvor mye skatt nabofiskerne betaler. Dette gjør at når noen jukser ved å unnlate registrering av deler av fangsten, så rammer det naboene via skattesystemet. Den sosiale koblingen til naboer vil da kunne gjøre at de som tenker på å jukse, vil avstå fra det.