VITNET: I rettssaken mot tidligere ansatte og ledere i SOS Rasisme i Haugesund var det i dag  Bård Eskild Frantzens tid til å vitne. Han er blant de åtte tiltalte, men kontaktet selv politiet for å fortelle om juks i organisasjonen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
VITNET: I rettssaken mot tidligere ansatte og ledere i SOS Rasisme i Haugesund var det i dag Bård Eskild Frantzens tid til å vitne. Han er blant de åtte tiltalte, men kontaktet selv politiet for å fortelle om juks i organisasjonen. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Tiltalt for SOS Rasisme-bedrageri: - Fikk beskjed om å lage falske lister av ledelsen

Innrømmer skyld for juks med studiestøtte, men legger ansvaret på ledelsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAUGESUND (Dagbladet): Politiets hovedvitne i SOS Rasisme-saken innrømmer delvis straffskyld for juks med studiestøtte i sin frie forklaring. Beskrivelsene av SOS Rasismes indre liv vil aktoratet bruke for å knytte flere sentrale ledere og ansatte til bedrageriene av flere støttegivere, som de står tiltalt for.

Bård Eskild Frantzen (37) var ansatt i SOS Rasisme fra 2008 til 2011 og hadde flere lokale styreverv. Sentralt i jobben og arbeidet som aktivist stod verving og å følge opp lokale lag og medlemmer for å bygge opp organisasjonen.

Han gikk selv til politiet i 2012 og fortalte om omfattende økonomisk kriminalitet i organisasjonen.

- Jeg står fortsatt inn for hva jeg sa i avhørene, fordi den gang som nå forklarer jeg meg sannferdig. Jeg innrømmer straffskyld for de kursene som ikke har blitt avholdt, men søkt støtte for, sier Frantzen.

Veien inn i SOS Rasisme gikk via kommunistgruppa Tjen Folket.

- Jeg tok kontakt med Henrik Ormåsen og Kjell Gunnar Larsen. Det førte til innmelding i Tjen Folket i mars 2007 og deretter i SOS Rasisme som frivillig aktivist, forteller Frantzen.

Veving sentralt Frantzen ledet også flere vervekampanjer i byer og på festivaler. Aktoratet mener SOS Rasisme brøt regelverket på flere områder i sitt vervearbeid, noe som er en sentral del av tiltalene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• En stor andel av medlemmene var såkalte «familiemedlemmer». I mange tilfeller var «familiemedlemmene» mindreårige søsken av mindreårige medlemmer som ifølge staten og andre støttegivere ikke skulle kvalifisere til pengestøtte. Likevel ble det søkt om støtte og utbetalt støtte for «familiemedlemmene» i flere år.

• Medlemmer som ble vervet første halvår ble ikke registrert før etter 1. juli. «1.-juli medlemmer» kan telle som betalende medlemmer i to år, og dermed utløse støtte i to år, uten at de må betale mer kontingent. Ved å vente med selve innregistreringen «doblet» SOS Rasisme inntektene per verving.

Frantzen bekreftet at SOS Rasisme fulgte begge praksisene i tiltalene, men sier han aldri selv visste at dette var galt.

- Jeg forholdt meg til forklaringen jeg fikk fra organisasjonens øverste tillitsvalgte. Jeg hadde tillit til deres dømmekraft og deres vurderinger. Kjell Gunnar Larsen hadde allerede den gang 20 års erfaringer med å tolke regelverket, sier Frantzen.

- Jeg leste aldri selv noen forskrifter om dette, understreket Frantzen.

Sjokkert Heller ikke når det gjaldt registreringen av «1.-juli medlemmer» stilte han spørsmålstegn.

- Jeg så aldri noen grunn til å trekke tolkningene i tvil. Instruksen fra ledelsen i SOS Rasisme var at innbetalinger fra mai og juni ikke skulle inn før etter 1. juli. Praksisen var å ikke sende inn vervingene før etter 1. juli, sier Frantzen.

- Beskyldningene om medlemsjuks fra støttegiverne i 2009 kom som et sjokk. Og det sjokkerte organisasjonen. Driften ble vanskeligere.

Måtte øke inntektene Pengetørken i SOS Rasisme traff hardt i 2010. Straks etter eksploderte antallet studietimer organisasjonen meldte inn og fikk penger for fra studieforbundet Populus.

- Da støtten falt bort, utviklet dagligledelsen i Tjen Folket - Larsen, Ormåsen og Fuglemsmo - en strategi for å øke inntektene i organisasjonene, sier Frantzen i retten.

Et flertall av ledelsen og de ansatte i SOS Rasisme har også vært medlem av den lille kommunistgruppa.

- Vi fikk beskjed om å stoppe fienden som stod ved porten. Internt kalte Larsen rettsprosessen mot SOS Rasisme for «SOS Rasismes Stalingrad», sier Frantzen, med referanse til Sovjetunionens skjebnekamp mot nazistene under andre verdenskrig.

Pengene skulle skaffes ved juks, ifølge Frantzen.

- Ikke bare reelle studier i SOS Rasisme skulle meldes inn, men også samlinger i regi av Tjen Folket skulle meldes inn som studier i regi av SOS Rasisme.

Disse studiene fikk navnene som SOS Rasisme vanligvis brukte, men handlet om andre ting, ifølge Frantzen.

PEKER UT MEDTILTALT Frantzen vitnet i dag og pekte ut medtiltalt Jan Erik Skretteberg som sentral i støttejukset der SOS Rasisme meldte inn studier for medlemmene til staten og tjente store summer. Staten har politianmeldt organisasjonen for forholdet. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
PEKER UT MEDTILTALT Frantzen vitnet i dag og pekte ut medtiltalt Jan Erik Skretteberg som sentral i støttejukset der SOS Rasisme meldte inn studier for medlemmene til staten og tjente store summer. Staten har politianmeldt organisasjonen for forholdet. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Det ble ikke meldt inn studier kalt «Mao om motsigelsen», når studiene skjedde på Tjen Folkets arrangementer, til humring fra flere tilstede i lokalet.

- Jeg og Skretteberg fikk beskjed om å mobilisere ca 70 folk til å skrive under på at de deltok på kurs som aldri ble avhold, sier Frantzen og beskriver et avansert system i Excel for å holde orden på de falske kursene.

- Vi la inn folk en og en og fikk dem til å skrive seg inn som deltakere på tiltak, sier Frantzen.

- Larsen forklarte meg at denne praksisen ble gjennomført i Haugesund og i Trondheim.

Instrukser - Vi fikk også en instruks om hva vi skulle si til dem vi innkalte på kontoret. Det var viktig at det bare var en av oss og en av dem. Vi skulle si at «SOS Rasisme var under forfølgelse fra staten» og at vi trenge «din hjelp» og at «du stiller opp» for SOS Rasisme, «nå som organisasjonen trenger det som mest», sier Frantzen, med trykk på de delene Dagbladet har uthevet.

De involverte, omtalt av Frantzen som «de lojale», skulle være innforstått med hva de var med på.

- Vi skulle også si at vi ville melde dem inn som deltakere på kurs som aldri ville bli avholdt, men de ville få et kursbevis som bekreftet at de hadde deltatt på. Vi fikk dem til å skrive under på rundt 20 kurs om gangen, arrangert av lokallag som kunne ha gjennomført kursene. Men vi passet på at ingen skrev seg opp på alle kursene lokallaget deres arrangerte. Det skulle ikke skulle se ut som de var på kurs hele tida.

- Skretteberg og jeg tok ca halvparten hver, Skretteberg skulle overtale 35 personer og jeg 35. Vi fordelte dem etter hvem vi kjente best. Jeg husker bare to som nektet å være med, sier Frantzen og henviser til to kjente SOS Rasisme-aktivister som forlot organisasjonen før den gikk konkurs. 

- Etter at listene var fylt ut, ga jeg dem videre til Skretteberg, som skulle sende dem videre til Ormåsen og Populus, sier Frantzen i retten.

Skrettebergs advokat Bjørn Ole Vikse, sier til Dagbladet at hans klient vil kommentere Frantzens vitnemål når han selv skal forklare seg videre for retten.

Skretteberg har flere ganger nektet for å ha deltatt i juks med medlemmer eller støtteordninger.

• Les: «Du må tvinge igjennom at folk skriver seg på (sms epost, facebook og torpedovirksomhet).»

- Sekt I retten i dag fortalte han om det indre livet og tette bånd mellom de ulike tiltalte og ham selv. Ifølge Frantzen var alle aktive i både SOS Rasisme og den ligge kommunistgruppa Tjen Folket samtidig.

I retten beskrev han det tette miljøet som «en sekt». Selv var han en del av den indre sirkelen og la ned mye arbeid i organisasjonene.

- Hele den sosiale omgangen dreide seg rundt SOS Rasisme og Tjen Folket. Thorbjørnsen (leder i SOS Rasisme og medtiltalt, red. anm.) og Larsen ga meg stadig flere oppgaver. Vi spiste sammen, drakk sammen og dro på ferie sammen, sier Frantzen.

- Det var som Larsen sa, at man skulle få dekket de sosiale behovene og klapp og klem.

- Men jeg ønsker ikke å bruke tida mi i denne rettssaken på Tjen Folket. I mine øyne er de en liten sekt.

- Strålende fornøyd Han forlot miljøet i 2012 etter interne stridigheter, og fordi han skjelte ut en ung, kvinnelig aktivist på nettet. Ifølge forklaringen var det «et stort press» som ledet til hendelsene og bruddet.

- I dag er jeg sjeleglad for at det ble et brudd.

- Jeg er strålende fornøyd med å komme meg vekk fra det klamme nettverket rundt Kjell Gunnar Larsen. I løpet av den tida som har gått siden bruddet (med SOS Rasisme i 2012, red. anm.) har jeg tatt en bachelor, startet på en master, fått barn og jobber som miljøarbeider.

- I mellomtida har jeg måttet leve med hets, trusler og vold fra miljøet rundt Tjen Folket, sier Frantzen.

Etter bruddet tok han kontakt med både Dagbladet og politiet for å varsle om det han mente var organisert økonomisk kriminalitet i organisasjonen. Noen måneder senere ble forskrekkede bibliotekbesøkende vitner til et blodig slagsmål mellom personer med bakgrunn i Tjen Folket og Frantzen på et bibliotek i Oslo.

Tilfeldige vitner fortalte at Frantzen ble holdt nede mens en mann sparket ham i hodet. To medlemmer av Tjen Folket og SOS Rasismes landsstyre ble siktet for volden, men saken henlagt.

Fra AKP til SOS Han startet den frie forklaringen i dag med å fortelle om veien inn i SOS Rasisme.

Frantzen var aktiv i SOS Rasisme en kort periode på slutten av 90-tallet, men forlot organisasjonen. I perioden 2003 til 2007 var Frantzen medlem i kommunistpartiet AKP, samtidig med flere av de andre tiltalte i saken.

Da AKP ble lagt ned høsten 2007, stod Frantzen uten et sted å engasjere seg.

På det tidspunktet ledet to av de medtiltalte en utbrytergruppe fra AKP, Tjen Folket, i tillegg til å være engasjerte i SOS Rasisme. Frantzen var interessert.

- Jeg tok kontakt med Henrik Ormåsen og Kjell Gunnar Larsen. Det førte til innmelding i Tjen Folket i mars 2007 og deretter i SOS Rasisme som frivillig aktivist, forteller Frantzen.

- Som frivillig i SOS Rasisme var jeg med på vaffelsteking, bannermaling og verving. Organisasjonene vokste raskt og fikk mange nye medlemmer og aktivister.

Han steg raskt i gradene og fikk en betalt stilling i SOS Rasisme, som i årene som kom opplevde en eventyrlig medlemsvekst og en romslig økonomi. På det meste hadde organisasjonen registrert over 45 000 medlemmer og fikk flere millioner i årlig støtte.

I likhet med flesteparten av de andre ansatte og sentrale tillitsvalgte var Frantzen samtidig aktiv i Tjen Folket, som på samme tid hadde under 100 medlemmer. Tjen Folket er tidligere beskrevet som «limet» i SOS Rasisme av en eks-aktivist.


Fra og med januar 2008 hadde Frantzen en 100 prosent stilling i SOS Rasisme, med ansvar for å følge opp lokallag og medlemmer i flere fylker.

- REDD NOEN SKAL GRAVE I DETTE: Beslaglagte datafiler fra tidligere daglig leder Kjell Gunnar Larsens pc inneholdt lange diskusjoner om juks og kreative løsninger med studielister som de tidligere SOS Rasisme-lederne og -ansatte nå er tiltalt for. Pengene på bildet er fra beslaget hos Larsen, der politiet fant over 60 000 kroner i kontanter og talte opp på stuebordet.
- REDD NOEN SKAL GRAVE I DETTE: Beslaglagte datafiler fra tidligere daglig leder Kjell Gunnar Larsens pc inneholdt lange diskusjoner om juks og kreative løsninger med studielister som de tidligere SOS Rasisme-lederne og -ansatte nå er tiltalt for. Pengene på bildet er fra beslaget hos Larsen, der politiet fant over 60 000 kroner i kontanter og talte opp på stuebordet. Vis mer