PROTEST: Da den franske polfareren Gilles Elkaim, som er tiltalt for å ha oppsøkt verneområder på Svalbard, ikke fikk anledning til å stille spørsmål i retten, boblet det nesten over. - Jeg følte at jeg ikke ble hørt. Jeg reiste meg opp og ga uttrykk for det. Så pakket jeg sammen sakene mine og var i ferd med å forlate rettssalen, sier Elkaim til Dagbladet. Foto: Privat
PROTEST: Da den franske polfareren Gilles Elkaim, som er tiltalt for å ha oppsøkt verneområder på Svalbard, ikke fikk anledning til å stille spørsmål i retten, boblet det nesten over. - Jeg følte at jeg ikke ble hørt. Jeg reiste meg opp og ga uttrykk for det. Så pakket jeg sammen sakene mine og var i ferd med å forlate rettssalen, sier Elkaim til Dagbladet. Foto: PrivatVis mer

Tiltalt fransk polfarer reiste seg og ville forlate rettssalen på Svalbard i protest: - Jeg var desperat

Gilles Elkaim ble så frustrert at han reiste seg og ville forlate rettssalen i protest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg følte at jeg ikke ble hørt. Jeg reiste meg opp og ga uttrykk for det. Så pakket jeg sammen sakene mine og var i ferd med å forlate rettssalen.

Det sier den franske polfareren Gilles Elkaim til Dagbladet.

Han er tiltalt blant annet etter Svalbardmiljøloven for å ha oppholdt seg i Svalbards verneområder ved flere anledninger på seinsommeren og høsten i fjor. Franskmannen hevder at han måtte oppholde seg i verneområdene på grunn av en defekt pumpe om bord sin 47 fot lange motorseilbåt «Arktika» og på grunn av uvær.

Sysselmannen på Svalbard ser annerledes på saken, og er ikke av den oppfatning at Elkaim var tvunget til å ankre, legge til å gå i land på ulike Svalbard-øyer som er underlagt strenge miljørestriksjoner.

- Ble nesten avlyst

I dag er andre dag med rettsforhandlinger i saken mot Elkaim, som føres av Nord-Troms tingrett - for anledningen lagt til Longyearbyen på Svalbard.

Rundt en time etter at forhandlingene begynte, boblet det over for Elkaim, forklarer han.

- Forhandlingene ble nesten avlyst, men jeg var så lite komfortabel med hvordan forhandlingene fortonet seg. Jeg var desperat, sier Elkaim til Dagbladet.

Han hadde nettopp fått et spørsmål av aktor i saken, den assisterende sysselmannen på Svalbard. Da Elkaim ønsket å kommentere rundt spørsmålet, og stille spørsmål til de som anmeldte ham for ulovlig ferdsel - altså sysselmannen som også fører saken i retten - fikk han beskjed fra dommeren om at han ikke anledning til det som tiltalt i en norsk straffesak.

- Jeg var så ivrig etter å gi min forklaring. Da jeg ikke fikk anledning til det, så jeg ikke noe poeng i være der, sier polfareren til Dagbladet.

Berit Sagfossen, aktor i saken og assisterende sysselmann på Svalbard, ønsker ikke å kommentere saken.

Ble overtalt

Da opptrinnet i rettssalen i Longyearbyen fant sted, så dommeren sitt snitt til å ta en pause i forhandlingene. Den varte i 20 minutter. I mellomtiden fikk Elkaims advokater, Gunnar Nerdrum Aagaard og Brynjar Østgård ved Advokatfirmaet Østgård, forklarte de ham at de ikke fikk gjort noe med Elkaims ønske om å stille spørsmål til dem som tiltaler ham.

- Noen vil karakterisere et slikt opptrinn som respektløst overfor domstolen. Er du enig i det?

- Jeg vil si at det var mer respektløst overfor min side i saken, overfor mine advokater, men jeg følte at jeg måtte gjøre det.

- Var det en lur ting å gjøre?

- Jeg vil ikke si at det var smart gjort av meg, men jeg følte at jeg ikke ble behandlet rettferdig.

Stiller spørsmål ved miljøbestemmelsene

Før saken begynte i Nord-Troms tingrett i går, hvor forhandlingene altså er lagt til Longyearbyen, mente Elkaims forsvarere at saken kunne «reise uavklarte internasjonale spørsmål».

- I praksis er den norske håndhevelsen av miljøbestemmelsene et forbud mot ferdsel. Dette har vi vanskeligheter med å se at er forenlig med den generelle retten til ferdsel som ubetinget gis i Svalbardtraktatens artikkel tre, sa Aagaard til Dagbladet.

Traktatens tredje artikkel garanterer borgere fra alle land som har signert avtalen, lik adgang til Svalbard og lik behandling. Frankrike er en av traktatpartene. Samme traktat gir også Norge suverenitet, men med begrensninger. Norge gis rett til å legge noen begrensninger på adgangen av miljøhensyn. Det er disse miljøbestemmelsene Sysselmannen mener Elkaim har brutt.

Det ga også forsvarerne til Elkaim uttrykk for i går.

Uenighet om tolkning

Og nevnte traktat, Svalbardtrakten, er det stor uenighet om hvordan man skal tolke. I praksis står Norge så å si alene om sin måte og tolke traktaten på.

- Måten Norge formulerer sine argumenter i og om Svalbard, har likhetstrekk med hvordan Kina formulerer seg om Sør-Kina-havet, sa Christopher Rossi til Dagbladet tidligere i uka.

Rossi er utdannet jurist og har en doktorgrad i internasjonale relasjoner. I 1997 og 1998, under USAs president Bill Clinton, var han direktør for spørsmål om demokrati, menneskerettigheter og humanitært arbeid ved Det hvite hus' Nasjonale sikkerhetsråd.

Uten kommentere denne konkrete saken, forteller han at det er stor internasjonal uenighet i hvordan Svalbard-traktaten skal tolkes. Norge står alene om sin tolkning, og Russland er blant Norges fremste kritikere. En konkret konflikt på bakgrunn av ulike tolkninger, står om Svalbards kontinentalsokkel er uavhengig av Norges, slik nær sagt alle andre traktatpartene mener, eller strekker seg fra Norges kontinentalsokkel, slik Norge mener. Forskjellen er potensiell tilgang til enorme naturressurser.

- Russerne anser Arktis som deres eget Mekka, sier Rossi.

- Militarisert nordområdene

Og Russland har betydelige interesser i Arktis og det den tidligere Clinton-rådgiveren karakteriserer som «de facto kontroll» over Arktis.

- De har 17 arktiske byer som strekker seg fra Russland og til Nordpolen. Den russiske skyggen dekker 70 prosent av Arktis, og har i praksis militarisert nordområdene, sier han.

Derfor vil russerne være interessert i alt som rører seg i Arktis, deriblant en norsk rettssak som den mot Gilles Elkaim, tror Rossi.

- Jeg tror russerne er oppmerksom på saken og kommer til å følge den og utfallet av den nøye, sier den tidligere Clinton-rådgiveren.