- Ting tar tid

Pengene kom, men reglene var uklare. Det er Rikshospitalets forklaring på hvorfor det tok så lang tid før parkinsonpasientene fikk nytte av «utenlandsmilliarden».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sjeflege Arnt Jakobsen ved Rikshospitalet har ikke sett klagen som familien til Gerd Sagvolden har sendt til fylkeslegen. Men han beklager at saken fikk så leit utfall.

- At det skulle ha så dramatiske konsekvenser som Dagbladet sier, er veldig synd. Men om pasienten ikke fikk nødvendig helsehjelp fordi Rikshospitalet brukte for lang tid, må fylkeslegen avgjøre, sier Jakobsen.

Han ønsker ikke å kommentere saken utover dette, men bekrefter på generelt grunnlag at det tok tid å komme i gang med pasientbrua. - Å sende parkinsonsyke til behandling i utlandet, er ikke som å sende ut pasienter for operasjon av hofter. Behandlingen er komplisert og kostbar. Det var viktig å finne sentra med nødvendig kompetanse, og kartlegge hvilken oppfølging pasientene trengte etterpå, sier Jakobsen.

- Ble parkinsonpasientene praktisk talt satt på ventelister i et politisk spill for å få omdisponert «utenlandsmilliarden» til norske helsebudsjetter?

- Det ønsker jeg ikke å kommentere, men det var nok noe motvilje mot å bruke midlene med det samme de kom.

- Hvorfor det?

- En del kolleger så med undring på at det var penger til å sende pasienter til utlandet, men ikke til å heve kompetansen her hjemme. Da det ble klart hvordan pengene teknisk og praktisk kunne brukes, endret holdningene seg. De to siste åra er 50 parkinsonpasienter operert i Danmark og Tyskland med godt resultat.