STORE ULIKHETER I DOMSTOLENE:

Tingrett overså menneske-rettighetsbrudd

Spørsmålet er hva som egentlig er «rimelig tid». Svaret varierer fra domstol til domstol.

Når noen kjører i fylla, raner noen eller gjør noe annet kriminelt, og politiet starter etterforskning, har den som etterforskes rett til å få saken avgjort innen rimelig tid. Det er en menneskerett, nedfelt i EMK og norsk lov.

Det er det ikke alltid politiet og påtalemyndigheten klarer. Hvis saken blir liggende for lenge, har den som skal dømmes krav på strafferabatt. Men Dagbladet har i en gjennomgang av 1118 promilledommer fra norske domstoler avdekket at hvor stor denne rabatten blir, og hvor lite eller mye venting som skal til for at rabatten skal slå inn, varierer stort fra dommer til dommer og sak til sak.

Selv i saker som framstår som helt like.

Ulik praksis

Høyesterett har slått fast at et års liggetid er et brudd på den Europeiske menneskerettskonvensjonen. Men også i saker med mindre ventetid, ned i åtte måneder, kan den tiltalte få strafferabatt på grunn av liggetiden.

I de 1118 sakene Dagbladet har gransket, har vi funnet 123 saker hvor liggetiden var så lang at den tiltalte fikk strafferabatt. Hvordan disse behandles, varierer stort:

Den som hadde ventet kortest av disse, men som samtidig fikk en solid reduksjon i straffen, er en litauisk kvinne som ble dømt i Rana tingrett. Det hadde gått 239 dager fra hun kjørte i fylla til dommen falt, og påtalemyndigheten hadde foreslått en ubetinget straff, slik at hun måtte sone. Men retten gjorde om hele straffen til en betinget dom. Dommeren i saken la vekt på at det hadde vært liggetid i saken på «ca. 7 måneder», at hun hadde kjørt en kort distanse på et tidspunkt med få andre på veiene og at promillen hennes hadde vært 1,3, og derfor ikke så mye over høypromillegrensa på 1,2 (kjøring med høyere promille enn 1,2 gir normalt ubetinget straff).

Et års liggetid er brudd på emk

Dagbladet har funnet 14 andre dommer hvor det gikk mindre enn 300 dager fra forholdet skjedde til dommen falt og liggetiden fikk betydning for straffutmålingen, enten i forslaget fra påtalemyndigheten eller i straffen i retten.

Blant dem var en en kvinne som hadde kjørt med en promille på 2,74, som fikk redusert straffen fra 45 til 30 dager ubetinget fengsel av Follo tingrett på grunn av en liggetid på åtte måneder. Og en mann fra Polen som fikk redusert straffen fra 30 til 21 dagers ubetinget fengsel av Oslo tingrett, i en sak der det gikk 255 fra fyllekjøringen til dommen.

Men vi har også funnet 16 saker hvor det gikk mer enn 300 dager fra ruskjøringen til dommen falt, hvor liggetiden ikke er bemerket i dommen. Dette er hvor det ikke framstår som det er naturlige forklaringer til den lange saksbehandlingen, og retten og påtalemyndigheten ikke har noen forklaring på hvorfor det ikke ble tatt hensyn til.

Overså over et års liggetid

Det groveste eksempelet er en sak fra Sunnhordaland tingrett.

Der ble en mann ble dømt til 30 dager ubetinget fengsel for ruskjøring 461 dager etter at han ble tatt bak rattet påvirket av det beroligende midlene klonazepam med en promille over 1,2.

Kjøringen skjedde 4. juni 2016. Saken var ferdig etterforsket første halvdel av juli 2016, og da sendt over til påtaleansvarlig jurist. Politiadvokat Elin Kongestøl opplyser at saken ble oversendt retten for beramming 13. mars 2017. Hovedforhandling ble gjennomført 8. september i fjor.

Til sammen var det over et år liggetid i saken til sammen hos politiet og i retten, noe som er et brudd på EMK. Det er ikke tatt hensyn til i straffutmålingen.

Se faktaboks nederst i saken for nærmere utregning av saksbehandlingstiden.

Flere andre liknende saker med like lang liggetid har endt med betinget fengsel, slik at tiltalte slapp å sone.

Forsvarer Håkon Velde Nordstrøm sier at han tok opp liggetidproblemstillingen i retten, og at han ellers konsentrerte sin prosedyre om at mannen hadde sykdomsproblemer som forårsaket rusbruken. Sorenskriver Knut Gramstad i Sunnhordaland ønsker ikke å kommentere dommen, men opplyser at saken lå hos dem i et halvt år før den kom opp. Dommerfullmektigen som hadde saken har sluttet i tingretten.

- Oi, sier den promilledømte mannen til Dagbladet da han blir fortalt hvordan saken hans ble behandlet sammenliknet med vanlig praksis i liknende saker.

Det er uklart om det vil kunne få noen konsekvenser for ham, men mannen sier han vil undersøke med advokat om det er aktuelt med oppreisingserstatning for oversoning. Han sonet 30 dager med elektronisk brikke, såkalt fotlenke.

Ikke all ventetid er liggetid

Det er ikke all saksbehandlingstid som skal komme tiltalte til gode.

Det kan gå flere år fra et kriminelt forhold avdekkes til saken kommer opp for retten uten at det er problematisk, hvis det har vært aktiv etterforskning og framdrift i saken underveis. Det skal heller ikke komme tiltalte til gode hvis hen selv har forsinket prosessen, som ved ikke å møte i retten.

I de 16 sakene Dagbladet har funnet hvor den lange saksbehandlingstiden ikke er tatt hensyn til, er det ingen opplysninger om slike forhold.

Ikke tatt hensyn til

Et eksempel som ikke var et brudd på EMK, men hvor den totale saksbehandlingstiden var nesten et år, er fra Stavanger tingrett.

«Vil normalt framgå av dommen»

Tove Lene Mannes, tingrettsdommer i Stavanger tingrett

Her ble en mann (57) dømt til 21 dager ubetinget fengsel for kjøring med høy promille, påvirket av benzodiazepiner. Det gikk 363 dager fra ruskjøringen til dommen falt. Utover at politiet måtte vente på et analysesvar, er det ingen omstendigheter i saken som forklarer liggetiden.

- Det er gått like under ett år mellom straffbar handling og dom. Dom ble dermed avsagt innen rimelig tid etter EMK. Jeg husker ikke saken og kan ikke si om liggetid var en relevant problemstilling. Dersom det er inaktiv liggetid som har betydning for straffeutmålingen, er det noe som normalt vil framgå av dommen, skriver tingrettsdommer Tove Lene Mannes i en e-post til Dagbladet.

En sak med nesten like lang liggetid, som ikke ble tatt hensyn til, er fra Ringerike tingrett, hvor en 58 år gammel kvinne ble dømt til 21 dager ubetinget fengsel for å ha kjørt med 1,73 i promille.

Det var en vanlig promillesak, uten behov for sakkyndige undersøkelser eller tidkrevende etterforskningen, men likevel gikk det 353 dager fra promillekjøringen skjedde til dommen falt. Ringerike tingrett vil ikke svare på spørsmål om dommen fordi «dommere ikke kommenterer sine avgjørelser». Politiadvokaten i saken kjenner ikke til noen forhold som kan forklare liggetiden, eller hvorfor den ikke ble tatt hensyn til.

I en sak fra Nedre Telemark tingrett gikk det 337 dager fra en mann ble tatt for å kjøre påvirket av ulike narkotiske stoffer til dommen falt, uten at det ble tatt hensyn til i straffutmålingen. Tingrettsdommer Knut Kolloen opplyser at liggetiden ikke var et tema i saken.

- Saken var ikke så gammel at det forelå brudd på EMK. Det var 11 måneder fra gjerningstidspunktet til domstidspunktet, skriver Kolloen i en e-post til Dagbladet.

De øvrige sakene med ventetid på mer enn 300 dager som ikke ser ut til å ha resultert i strafferabatt for tiltalte er fra Oslo, Gjøvik, Hedmarken, Stavanger og Haugaland tingrett. Dommene er hentet fra samme materiale som Dagbladet Magasinet brukte for å undersøke kjønnsforskjeller i straffutmålingen i promillesaker.

Bør opplyses om

Ina Strømstad, tingrettsdommer i Oslo og medlem av dommernes mediegruppe, har sett nærmere på de tre sakene fra Oslo tingrett. Hun presiserer at påtalemyndigheten ikke møter i retten i disse saken. I stedet sender de en skriftlig redegjørelse for saken og et forslag til straff.

- I de tre sakene har det ikke påtalemyndigheten skrevet noe om liggetid. Det kan jo være ulike årsaker til at det tar tid før saken sendes til retten, for eksempel at det er flere forhold i saken som skal etterforskes. Årsaken til tidsbruken er det viktig for vurderingen av om tidsbruken får betydning for straffen. Derfor bør påtalemyndigheten opplyse om eventuell liggetid. Det er særlig viktig fordi det i disse sakene sjelden er forsvarer som kan fange det opp, sier Strømstad til Dagbladet.

- påtalemyndigheten bør opplyse om liggetid

Ina Strømstad, tingrettsdommer

- Hvis det ikke står noe om liggetid i påtegningen, og det ikke er forsvarer, kan det være vanskelig for dommeren å fange opp. Det er ikke nødvendigvis så lett å se av dokumentene retten får om det har vært ren liggetid. I meddomsrettssaker der siktede har forsvarer, vil det bli et tema hvis saken har tatt tid. Dermed får retten en konkret foranledning til å vurdere det, sier Strømstad.

Førstestatsadvokat Harald Strand ved Riksadvokatembetet er enig i at ren liggetid bør opplyses om fra påtalemyndigheten ved oversendelse av saken til retten.

- Det gjelder særlig i enedommersaker, hvor siktede ikke har forsvarer. Dette vil bli formidlet til påtalemyndigheten i politiet ved passende anledning. Tilsvarende gjelder viktigheten av å unngå det som her betegnes som liggetid, sier Strand.

12 av de 16 sakene Dagbladet har funnet var tilståelsessaker, hvor siktede normalt møter uten forsvarer. I de fire siste var det meddommerrett, hvor tiltalte møter med forsvarer.

Varierer

Advokat Harald Fjeldstad, som har spesialisert seg på promillesaker, opplever ofte at praksisen på området er ulik.

- Hva som er «rimelig tid» kan variere veldig fra domstol til domstol og dommer til dommer. Og i de saker det konstateres at det er brukt urimelig lang, tid er det for stor ulikhet i hvordan domstolene reagerer på bruddet, selv om sakene er like. Noen gir kun en reduksjon i antall dager, mens andre setter ned straffen fra ubetinget fengsel til betinget slik at vedkommende slipper å sone, sier Fjeldstad.

- Det er uheldig fordi de færreste som blir mistenkt for kjøring i påvirket tilstand er klar over sine rettigheter og de tar ofte til takke med den dommen de får, sier han.

Tingrettsdommer Knut Kolloen sier en av forklaringene til at liggetiden ikke gir strafferabatt i enkelte saker kan være at normalstraffen for lovbruddet i utgangspunktet er ganske lav.

- Det gir begrensede muligheter for å redusere straffen der promillen har vært så høy at den i seg selv begrunner en ubetinget fengselsstraff, sier Kolloen til Dagbladet.

Erlend Liaklev Andersen, advokat i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell, har også erfart at liggetid gis ulik vekt fra sak til sak.

- En ting er de sakene hvor det er relativt enkelt å konstatere EMK-brudd (1 år og oppover), men i mange av de små sakene er det snakk om kortere liggetid, som likevel er helt unødvendig og medfører en ikke ubetydelig tilleggsbelastning for den tiltalte. Promillesakene er et eksempel på dette. Saken er gjerne ferdig etterforsket omtrent samtidig som forholdet fant sted, i noen tilfeller må man kanskje vente på en blodprøve eller et kort avhør, men saken kan ofte sendes videre etter kort tid. Her er nesten enhver liggetid noe som bør føre til en markant reduksjon i straffen, sier Andersen.

Han hadde selv en sak denne uken med en klient som erkjente trygdebedrageri i første avhør og som umiddelbart samtykket til tilståelsessak.

- Likevel gikk det åtte måneder mellom avhør og rettsmøte. Resultatet ble en straff på 24 dager, hvor normalstraffen ville vært ca 45 dager, sier han.

Ender her: Det gikk 4750 promillesaker for norske domstoler i 2017.

Høyesterett slo i 2016 fast at utgangspunktet for straffereduksjonen i en sak med påstand om ubetinget straff skal være en reduksjon i antall soningsdager. Men Høyesterett slo også fast at det bare er utgangspunktet, og at en omgjøring av straffen til betinget fengsel i flere tilfeller vil være det mest rimelige, særlig i saker med korte fengselsstraffer. Det var i en sak hvor en mann var tiltalt for alvorlig voldskriminalitet. Tingrettsdommer Ina Strømstad sier det hadde vært nyttig med en avklaring fra Høyesterett om hvordan straffereduksjonen skal foretas i en sak med lav normalstraff, som promillekjøring.

- Dette er relativt sett mindre alvorlige saker som sjelden kommer så langt som til Høyesterett, men det hadde vært fint hvis Høyesterett hadde behandlet en «vanlig» promillesak eller en liknende sakstype som ikke krever omfattende etterforskning og hvor liggetid var en problemstilling, slik at det ble en avklart praksis om hvordan fradraget i straffen skal gis, sier Strømstad.

Også advokat Harald Fjeldstad mener det er nødvendig med en avklaring fra Høyesterett.

- Domstolene har så stor arbeidsmengde at man kan ikke ta for gitt at dommerne gir riktig dom i alle saker. De hopper ofte på påtalemyndighetens krav om straff, og har ikke den mistenkte forsvarer blir straffepåstanden ofte stående uimotsagt og resultatet deretter. Det hadde ønskelig med klarere retningslinjer fra Høyesterett på dette området for å hindre urett og forskjellsbehandling.

Det gikk 4750 promillesaker for norske domstoler i 2017.

- Skal komme domfelte til gode

- I Norge har vi tradisjon for at for lang saksbehandlingstid skal komme domfelte til gode. Denne vurderingen gjøres uavhengig av om det konstateres en krenkelse av det menneskerettslige kravet til avgjørelse innen rimelig tid, sier Adele Matheson Mestad, assisterende direktør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

MENNESKERETTSVOKTER: Adele Matheson Mestad, assisterende direktør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
MENNESKERETTSVOKTER: Adele Matheson Mestad, assisterende direktør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

Men grensene for hva som er «rimelig tid» vil alltid avhenge av den konkrete saken, hvor domstolen må legge vekt på sakens kompleksitet, partenes og relevante myndigheters atferd og hva som står på spill for partene.

- I senere høyesterettspraksis er det ingen eksempler på at konvensjonsbrudd uttrykkelig er konstatert i saker med liggetid i mindre enn ett år, sier Matheson Mestad.

«Liggetid» innebærer et krav om «total inaktivitet», altså at det overhode ikke gjøres noe i saken. Dårlig fremdrift i saken inngår i vurderingen av om den totale saksbehandlingstiden er blitt for lang.

- Det kan derfor tenkes å være gode grunner til at disse sakene behandles noe ulikt av ulike domstoler, ettersom det rettslige bildet er ganske sammensatt.

Fakta: Lang liggetid

Lang saksbehandlingstid er regnet som en formildende omstendighet etter Straffeloven § 78 e), hvor det heter at det er formildende når «det har gått lang tid siden lovbruddet, eller saksbehandlingen har tatt lengre tid enn rimelig ut fra lovbruddets art, uten at lovbryteren kan lastes for dette».

Noen saker kan ha lang saksbehandlingstid uten at det er formildende for siktede/tiltalte, hvis det for eksempel har vært en vanskelig etterforskning og det ikke har vært nevneverdig «dødtid» i etterforskningen og påtalearbeidet.

29. januar 2016 avsa Høyesterett en dom som ga retningslinjer for når lang saksbehandlingstid skal gi strafferabatt, og hvordan det kan gjøres.

Høyesterett slo fast at utgangspunktet er en fradrag i straffen, altså at antallet soningsdager reduseres, men at en omgjøring av straffen fra ubetinget til betinget (som ikke innebærer soning) kan være det naturlige valget i saker med fengselsstraffer som i utgangspunktet er korte.

Liggetid tilsier en periode hvor det ikke er noe aktivitet i saken. Liggetid på over et år regnes som et brudd på retten til å få avgjort en sak innen rimelig tid, som er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).