Tipper mest, vinner minst

NESSEBY (Dagbladet): Ingen i Norge bruker så myepenger på spill som folk i Nesseby i Finnmark. Dagbladet spanderte ei Lotto-rekke på tre tilfeldig valgte i Finnmarks-kommunen, men det endte som så ofte ellers. Ingen gevinst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er så lite annet å bruke penger på her, bare en matbutikk og to kafeer, forklarer fisker Sigbjørn Andersen.

Her innerst i Varangerfjorden bor det bare 1050 mennesker. Austavinden legger tåka som en tett bomullsdott over de spredte husene.

- Vær nå snill, unge, ellers får du ikke jobb i kommunen eller vegvesenet når du blir stor! lyder pekefingeren folk i Nesseby retter mot de små.

For her finnes ingen industri. Noen ror fiske, andre pleier sine jordlapper. De fleste jobber i kommunen eller vegvesenet. Bare været skiller dagene fra hverandre. Kjedelig for noen, vidundelig avslappende for andre.

Men folk ofrer penger på spill, mye penger. Hver innbygger satset nær 1500 kroner på Norsk Tippings ulike spill første halvår i år, i Oslo var tallet 900 kroner.

Dagbladet fant en person i Nesseby som aldri hadde tippet, Hanne Sivertsen (17). Så viste det seg også at hun bare var på besøk fra Vadsø.

- Folk spiller vel fordi det er lite annet å gjøre her, forklarer hun, og gjør hesten klar til dagens ridetur.

- Vinner jeg, reiser jeg langt bort. Og setter av litt til skole, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I årevis har den lille kommunen tronet på tippetoppen. Men bare en gang har en person i Nesseby blitt tippemillionær, i 1992. Vi håper jo, spenningen driver oss, mener Sigbjørn Andersen, som leier hus i Karlebotn. Sammen med sin russiske kone Kristina fyller han ut rekka, mens Greta på et halvt år strever med å rulle rundt på magen.

Kristina har flyttet fra storbyen Murmansk til søvnige Karlebotn, og synes stedet er fryktelig kjedelig. Hun dasker mannen på baken fordi han har vært for sløv med å lese russisk, sjøl savner hun undervisning i norsk.

- Det er sant, her skjer det absolutt ingenting. Det er avsides, alt legges ned, sentraliseres. Nå sist tok de likningskontoret til Tana. Og det er goldt og kaldt her, det er bare vindstille når det er 30 kuldegrader, forteller fiskeren.

Sjøl klager han over de enorme kamsjatkakrabbene, som formerer seg fryktelig og ødelegger for fiskerne. For ei stund siden strevde han i åtte timer med å løsne 200 kjempekrabber fra ei garnlenke.

Ordfører Jarle Andreassen tror folk på landsbygda generelt tipper mest.

- Her er de ivrige på bingo også, forteller han.

- Men skulle Norsk Tipping ha levd av slike som meg, kunne de bare ha lagt ned, forsikrer han, og krysser kjapt av på kupongen.Nesseby-ordføreren synes ikke spillegalskapen er all verden å reklamere med, men han er mektig stolt av kommunens kultursatsing.

- Vi ble Norges kulturkommune for et par år siden, vi brukte mest penger til kultur pr. hode. Siden 1994 har vi satset 40 millioner kroner til kulturtiltak, det er et voldsomt løft for en liten kommune, skryter han.

- Og så gir vi 5000 kroner til alle nyfødte barn. Pengene står på høyrentekonto til ungen er blitt 16 år. Vi er enestående på mange måter i Nesseby, fortsetter ordføreren.Folk i Nesseby møtes gjerne i Varangerbotn, i veikrysset der bilene strømmer til Kirkenes, Vadsø eller Øst-Finnmark. Kommunen slåss for å holde på folk og servicetilbud, det er en evig kamp for utkantens verdier mot det moderne samfunns krav til effektivitet og rasjonell drift.