Titalls millioner fostre abortert vekk - fordi de var jenter

Bør det være fri abort i India og Kina?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg ble overrasket da jeg oppdaget at nobelprisvinner i økonomi Amartya Sen i sin seineste bok «The Argumentative Indian» hadde gitt seg i kast med spørsmål om indisk kulturhistorie. Blant temaene var den alvorlige kvinnediskriminering som finnes i deler av India. Hundrevis av bøker og artikler er skrevet om dette, men det signaliserer likevel en ny interesse når en intellektuell storhet som Sen setter fingeren på problemet.

Alle som er opptatt av India og Sør-Asia generelt, vet at det er en utbredt holdning at man ikke skal bruke penger, mat og medisiner på jentebarn. Guttene er jo så mye viktigere. Og ved siden av alle de velkjente formene for diskriminering og mishandling, er det i løpet av et par tiår oppstått en helt ny utfordring i India og i en rekke andre land. Det er et problem som er født av moderne medisinsk teknologi, men med dype røtter i synet på kvinner og menn, og deres relative verdi.

KJØNNSSELEKTIV ABORT kan vi kalle det på norsk. I mange land fødes det veldig mange flere gutter enn jenter fordi jentene aborteres vekk. La oss ta noen tall: Biologisk vil det fødes litt flere gutter enn jenter. For 100 gutter født i Norge, fødes det rundt 95 jenter. Om du ser for deg Darwin eller Gud som trekker i trådene, blir det samme. Dette er naturlig. Men i India blir det født bare 927 jenter for 1000 gutter. I Sør-Korea får de 880 jenter for 1000 gutter. I Kina får de 860 jenter for 1000 gutter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis du ikke begynner å fryse på ryggen snart, må du tenke litt hardere på hva disse tallene faktisk betyr. Titalls millioner jentefostre er blitt abortert vekk de siste 20 år. Fordi de var jenter.

Konsekvensene av at kvinnediskriminering er ført ned på fosternivå, er selvsagt store. I deler av Kina og India blir det stadig vanskeligere for menn å finne en kone fordi det er så få kvinner. Men er ikke abort av jenter bare et etterslep av middelalderske verdier, en praksis som vil bli borte ettersom utdanningsnivå og levestandard øker? Dessverre. Dette er komplisert.

LA OSS TA INDIA. Opplysningsoptimismen kan du glemme. Det er nemlig en helt tydelig trend at kvinner med høyere utdannelse og bedre økonomi, i langt større grad vil fjerne jentefostre enn andre. Problemet er også klart størst i byene. Abort av jentefostre er altså et problem som forsterkes med utviklings- og utdanningsnivå. En umiddelbar forklaring på dette er at kvinner med god utdannelse og økonomi, har bedre tilgang til medisinsk teknologi, som ultralyd. Men slik teknologi er likevel ikke årsaken til problemet. Dette stikker langt dypere.

Britiske koloniherrer som hersket og herset i India på midten av 1800-tallet, var opptatt av kvinnediskriminering. De gjennomførte holdningskampanjer for å endre mishandling av jenter og kvinner. Det var del av deres sivilisatoriske misjon. De ville bekjempe enkebrenning, og de ville ha slutt på at indere tok livet av nyfødte jentebarn. Britene observerte at slike drap på jentebabyer forekom med langt større hyppighet blant de høyeste sosiale lagene i India enn ellers i befolkningen. Kastesystemet spøker altså i bakgrunnen, og britene mente at det var indiske ekteskapsmønstre som lå under jentedrapene.

ANTROPOLOGER som har jobbet i India har framsatt liknende forklaringer. Ekteskap blant hinduer foregår typisk mellom en kvinne og en mann av omtrent samme sosiale status, men ideelt sett gifter kvinnen seg oppover i hierarkiet. Til gjengjeld betaler kvinnens familie medgift, altså en sum penger og andre verdier til mannens familie. Dette fører igjen til et overskudd av kvinner i de øverste sosiale lagene, og jenter som blir født blant de høyeste samfunnslag, står dermed med magre utsikter til å få seg en ektemann. Det er utelukket å gifte bort døtre til en mann fra lavere sosiale lag.

MANER TIL BEVISSTHET: Demonstranter utenfor Indias hovedstad New Delhi vil ha slutt på        kjønnsselektiv abort. Jenta i midten har et skjerf med påskriften «Redd jentungen!». l mange land, deriblant India, fødes det mange flere gutter enn jenter fordi jentenes aborteres bort. Foto: Gurinder Osan/AP/Scanpix
MANER TIL BEVISSTHET: Demonstranter utenfor Indias hovedstad New Delhi vil ha slutt på kjønnsselektiv abort. Jenta i midten har et skjerf med påskriften «Redd jentungen!». l mange land, deriblant India, fødes det mange flere gutter enn jenter fordi jentenes aborteres bort. Foto: Gurinder Osan/AP/Scanpix Vis mer

Disse ekteskapsmønstrene kombineres så med tradisjoner og verdensbilder hvor jenter og kvinner til enhver tid er avhengig av en manns beskyttelse for å klare seg i verden. Før den moderne velferdsstaten, som slett ikke har trengt inn over alt i Sør-Asia i 2006, var slike tanker om familiens og kollektivets beskyttelse sikkert realistiske. En jentunge beskyttes av sin far, siden av sin bror, seinere av sin ektemann, og seinere av sine sønner, hvis hun er så heldig å få noen. Hvis man ser på gamle indiske tekster om kvinner og menn, er nettopp begrepet beskyttelse (eller rakshana på sanskrit) helt sentralt. Og i vår egen tid ser man liknende tanker uttrykt i det årlige ritualet rakshaabandhan, hvor et armbånd knyttes rundt brorens håndledd, og presanger fra bror til søster.

«BETII BACAOO!» er hindi og betyr «Redd jentungen!». Slagordet er skrevet med store bokstaver på plakater. Demonstrantene er tilhengere av en gruppe religiøse ledere som reiser på kryss og tvers av de nordøstlige statene i India for å skape bevissthet om kjønnsselektiv abort. Det er i dette området at problemet er størst. I deler av Punjab fødes det så få som 500 jenter for 1000 gutter. Lederne kommer fra alle de store religionene i India. Hinduer, muslimer, sikher og kristne danner en felles front mot kvinnediskrimineringens nye, høyteknologiske ansikt. Alle kan de vise til religiøse tekster og moralfilosofiske tradisjoner som på det skarpeste fordømmer praksisen. Og de religiøse lederne i India trenger å stå samlet her fordi det statistiske materialet viser at variasjonene mellom religiøse grupper er helt ubetydelig når det gjelder abort av jentefostre. Dette handler om synet på gutter og jenter i hele kulturområdet, på tvers av religioner.

I INDISK PRESSE tyr man ofte til begreper som folkemord og barbari for å beskrive abort av jenter. I 1994 kom en omfattende lov som gjorde det forbudt for leger og klinikker å bestemme kjønn på fostre. Loven ble skjerpet i 2003. Våren 2006 fikk India sin første dom i en slik sak. Myndighetene har lovet hardere kontroll av leger og klinikker. Slike tiltak virker rimelige. Jentungene må reddes. Samtidig finnes det moralfilosofiske utfordringer her.

ET PARADOKS på globalt nivå kan bli resultatet. En typisk vestlig liberaler, som den jevne leser av Dagbladet, vil raskt motsi seg selv i denne diskusjonen. På den ene siden vil du kreve at kvinner i Vesten beholder retten til abort. Det handler om grunnleggende rettigheter man har kjempet hardt for. Amerikanske politikere og dommere som vil innskrenke retten til abort, vil du oppfatte som gammeldagse og kvinnefiendtlige. På den andre siden vil du ganske sikkert være enig med myndigheter i land som India, som fratar kvinner de samme rettighetene for å stoppe den gigantiske diskriminering av jenter, som bare ser ut til å øke.

Du må altså bestemme deg. Skal kvinners rett til abort bare gjelde kvinner i Vesten? Og hva da med kvinner fra land som India og Kina som bosetter seg i Vesten - skal ikke de ha samme rettigheter som vestlige kvinner?

Titalls millioner fostre abortert vekk - fordi de var jenter