Titusener i raseregister

Over 11 000 familier står oppført etter rase i et hemmelig register. Dette registeret var en egen post på statsbudsjettet helt fram til 1980.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Svært sensitiv personinformasjon ble samlet inn av norske helsemyndigheter for å kartlegge bærere av dårlige arveegenskaper.

Norske myndigheter hadde etter krigen en skjult dagsorden i sin forebyggende helsepolitikk.

Ulike grupper av befolkningen, som hadde det til felles at de av myndighetene ble betraktet som bærere av uønsket arvestoff, ble registrert, eventuelt internert og sterilisert - eller kastrert.

I et fire siders legeopplysningsskjema, som Dagbladet har fått tilgang til, går det fram at sentrale helsemyndigheter fra slutten av 40-tallet opererte med et svært utvidet åndssvakebegrep: I tillegg til at begrepet klart ble knyttet til rase, var flere ulike sosiale kriterier i bruk.

Kartleggingen av mennesker som inngikk i helsedirektør Karl Evangs begrep «biologiske minusvarianter» var så pass omfattende at familiene til barn og unge som ikke ønsket et institusjonstilbud, likevel ble registrert av norske leger.

Emma Hjorth

De følsomme opplysningene ble sendt til Statens hjem for åndssvake i Sandvika, bedre kjent som Emma Hjorths hjem. Der ble skjemaene oppbevart i et eget journalarkiv, som fikk betegnelsen Sentralregisteret.

Registreringen var regulert etter forskrifter utarbeidet av Sosialdepartementet i 1950.
Ansvarlig for registeret var overlege Ole B. Munch, som i tillegg var statens konsulent i åndssvakespørsmål. Munch, som regnes som en pioner i åndssvakeomsorgen, var i yngre dager studiekamerat av Karl Evang.

Ikke lukket

Som overlege og direktør ved Emma Hjorths hjem var han direkte underlagt helsedirektøren helt fram til begynnelsen av 70-tallet.

Det såkalte Sentralregisteret var til tross for sin ytterst sensitive natur ikke et hermetisk lukket register skjermet for andre brukere.

For så seint som i 1968 slås det ettertrykkelig fast i Emma Hjorth-overlegens instruks, fastsatt ved kongelig resolusjon, at han var pliktet til å gi opplysninger fra det svært sensitive registeret «til dem som har rett til å kreve det».

Mappene fra det såkalte journalarkivet overføres i disse dager til Riksarkivet. Dagbladet har fått opplyst i Statens helsetilsyn at journalarkivet rommer 11715 mapper som løper fra 1948 til 1968.

Skjult registrering

Men omfanget av dette journalarkivet er trolig ikke representativt for hvor omfattende registreringen var ment å være: I et brev fra overlege Ole B. Munch går det fram at hele 49200 legeopplysningsskjemaer ble sendt gjennom Sosialdepartementet til Klæbu offentlige pleiehjem den 31. mai 1949.

Det er mer enn det dobbelte av datidas prognosetall på landets åndssvake.

Det offisielle formålet med Sentralregisteret, som ble vedtatt opprettet av Sosialdepartementet, var å ha et statistisk hjelpemiddel i utbyggingen av åndssvakeomsorgen etter krigen. Registeret var en egen post på statsbudsjettet fra 1950 fram til 1980, uten at det ble redegjort nærmere for registerets virksomhet overfor Stortinget.

Uvitende Storting

Stortinget har trolig ikke på noe tidspunkt blitt informert om den skjulte, og høyst sannsynlig ulovlige, registreringsvirksomheten, heller ikke da Stortinget i åndssvakeloven av 1949 sørget for et lovmessig grunnlag for institusjonsbyggingen.

Instruksen om registrering ble utvidet i 1957.

Da ble distriktsleger, fylkesleger og overlegene for åndssvakeomsorgen i området pliktet å føre lokale kartotek.

I tillegg fikk ulike instanser som spesialskoler, andre skolemyndigheter, barnevernsnemnder og sosialkontorer meldeplikt, også overfor dem som ikke søkte om opptak i institusjoner.

Instruksen gitt av Sosialdepartementet 16. mai 1957 var i realiteten en stående ordre om å spore opp i hovedsak barn og unge som formodentlig hadde en lav intelligens, var asosiale, hadde en lav moral, eller på andre måter viste seg å fylle myndighetenes åndssvakebegrep.

REGISTERET: Her i en kjeller i Universitetsgata 8 i Oslo er det hemmelige registeret lagret. Journalarkivet, som rommer minst 11 715 mapper som løper fra 1948 til 1968, skal snart flyttes til Riksarkivet.