MOTTAR MATKUPONG:  Tashawna Green (21), her sammen med datteren Taishaun (6), mener det er bra at staten tilbyr matkuponger, men at hun ikke ville trengt støtte om arbeidsgiverne hadde hevet lønna. Foto: REUTERS/Jessica Rinaldi
MOTTAR MATKUPONG: Tashawna Green (21), her sammen med datteren Taishaun (6), mener det er bra at staten tilbyr matkuponger, men at hun ikke ville trengt støtte om arbeidsgiverne hadde hevet lønna. Foto: REUTERS/Jessica RinaldiVis mer

Tjener 43 kroner i timen

Tashawna Green (21) er en av de 46 millioner amerikanerne som mottar matkupong for å overleve.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stadig flere amerikanere mottar matkuponger for å overleve. Det melder Reuters.

Les hele artikkelen her.

Genna Saucedo (32) jobber i en det store varehuset Wal-Mart i Pico Rivera i California. Allikevel er ikke lønnen hennes nok til mat for henne og hennes 12 år gamle sønn.

- Det er litt trist at jeg må motta offentlig støtte selv om jeg jobber, sa 32-åringen.

Saucedo tjener rundt 50 norske kroner i timen og jobber rundt 26 timer i uka. Hun bor sammen med sin mor, og er en av de mange amerikanerne som overlever på grunn av regjeringens støtteordning.

Til sammen er det nå nesten 46 millioner mennesker i USA som mottar matkuponger, omtrent 15 prosent av befolkningen.

Det er en økning på 74 prosent siden 2007. Deretter førte finanskrisa og en dyp lavkonjunktur til at mange mistet jobben sin.
Matkupongene kostet den amerikanske staten 68 milliarder dollar i 2010, men enn en tredjedel av beløpet regjeringen fikk inn i skatt samme år.

Republikanske lovgivere ser nå på støtteordningen som et sted de kan kutte landets budsjettunderskudd.

Selv om det åpenbart er noen tilfeller av mennesker som utnytter systemet, er det for amerikanere som Saucedo få alternativer hvis de vil ha mat på bordet og samtidig betale husleie og regninger.

Saucedo jobbet på kjøpesenteret i ni måneder og søkte om matkupongene så fort som prøvetiden hennes gikk ut. Mange av hennes kolleger var i samme situasjon.  

Det samme gjelder kundene hennes. På en konferanse forrige tirsdag fortalte selskapet at de hadde sett en økning i antall kunder som mottok kuponger fra staten.

Regjeringen anslår at en av tre som tilfredsstiller kravene til å motta støtte, ikke har søkt om det.

Lave lønninger - Folk tror de ikke kan få hjelp om de jobber. Men folk kan ikke forsørge familiene sine når de tjener mellom 50 og 65 kroner i timen. Spesielt når du legger til transport, klær og husleie, sier Carolyn McLaughlim, administrerende direktør i BronxWorks, et sosialtjenestefirma i New York. 

Det maksimale beløpet en familie på fire kan få til mat i måneden er 3600 kroner. Det kan bare brukes til varer og planter og frø til å dyrke mat, men ikke varm mat.  

Presidentene Bill Clinton, Feorige W. Bush og Barack Obama har alle anstrengt seg for å øke bevisstheten rundt programmet og fjernet stigmatiseringen forbundet med det. 

I 2004 ble papirkuponger erstattet med kort som ligner på debetkort.

Til tross for den tverrpolitiske støtten til programmet tidligere, har opposisjonen nå blitt bekymret. Den rebublikanske presidentkandidaten Newt Gingrich latterligjorde demokratene i fjor, og kalte de «matkupongpartiet».

Republikanere i Representantenes hus foreslår nå å endre programmet slik at finansieringen går gjennom stipender til statene, slik at stipendene automatisk øker når det oppstår en nødssituasjon, som en naturkatastrofe eller en økonomisk krise. 

I 2008 ble kortene omdøpt til Supplemental Nutritional Assistance Program (SNAP), selv om de fleste fremdeles kaller det matkuponger.

I noen deler av landet har mennesker som handler med matkuponger nærmest blitt vanligst. I mai 2011 mottok en tredjedel av alle mennesker i Alabama matkuponger, selv om en del skyltes nødhjelp etter at lokalsamfunner ble ødelagt etter en rekke tornadoer. En femtedel av befolkningen i Washington D. C., Mississippi, New Mexico, Oregon and Tennessee mottok matkuponger den måneden.

- Matkuponger har tradisjonelt ikke blitt påvirket av hvem som styrer landet, sier Parke Wilde, professor i amerikansk matpolitikk ved universitetet i Tufts.

- Men spørsmålet er nå om noe fundamentalt har forandret seg, sier han videre.   

Flere mottakere i arbeid I løpet av de siste 20 årene har karakteristikken av programmets mottakere endret seg.

 INGEN JOBB:  Katie Busker (30) og sønnen Austin Spiker ( 6) spiser middag hjemme i Iowa.Hun er arbeidsløs og mottar matkuponger. Der bor de sammen med søsteren hennes og hennes mann. Foto: REUTERS/Jessica Rinaldi
INGEN JOBB: Katie Busker (30) og sønnen Austin Spiker ( 6) spiser middag hjemme i Iowa.Hun er arbeidsløs og mottar matkuponger. Der bor de sammen med søsteren hennes og hennes mann. Foto: REUTERS/Jessica Rinaldi Vis mer

I 1989 mottok en høyere andel av mottakerne trygd, mens det i 2009 var en høyere prosentandel som hadde arbeidsinntekt.

Stadig flere av de som arbeider trenger støtte gjennom matkuponger, sier Ed Bolen, en analytiker ved senteret for budsjett og prioriteringer.

Mest sannsynelig blir det verre.

Så langt har økning av antall jobber i USA skjedd i lavlønnede yrker. Det er en minimal økning i yrker med middels inntekt, mens høyere betalte arbeidsplasser har forsvunnet. 

Seks prosent av de 72, 9 millioner amerikanske arbeiderne med timebetaling mottok lønn på eller under den føderale minstelønnen på 40 kroner timen i  2010.

Det er 4,9 prosent mer i 2009 og tre prosent fra 2002 i følge tall fra regjeringen. 

Bolen mener at enslige med minstelønn nesten alltid har krav på matkuponger. 

- Dette er et implisitt subsidie for lavlønnede arbeidsplasser, og det er ikke en god ting, sier Arindrajit Dube, økonomiprofessor ved Universitetet i Massachusetts Amherst.

Han mener at man vil få økonomien til å rulle ved å heve minstelønnen.  

Inntil et par uker siden jobbet Tashawna Green (21) fra New York, 25 timer i uka for 44 kroner timen i en butikk. Hun mottar matkuponger og sier at mange av hennes tidligere kollegaer også gjør det.  

- Det er bra at regjeringen hjelper oss, men hvis arbeidsgiverne betalte mer og gav oss nok timer i arbeid, ville vi ikke trengs å motta kupongene, sier Green, som har en datter på seks år.  

Arbeidsledigheten er over ni prosent, og enkelte mener at de som i hele tatt har jobb er heldig.  

Millioner av amerikanere som ikke lenger mottar arbeidsledighetstrygd, må klare seg på matkuponger og andre offentlige støtteordninger.

Svelget æren Jessica King (25) fra Portland i Oregon mottar dagpenger og må sjonglere regningene for å sørge for at strømmen ikke blir kuttet. De selger også eiendeler for å skaffe midler.

Kings mann, Stephen (30) er elektriker, og mistet jobben for to måneder siden da hun var gravid i sin syvende måned med sitt andre barn. Det var tredje gang han har mistet jobben siden 2008. 

Småbarnsmoren sa hun i utgangspunktet var skeptisk til å motta matkuponger. 

- Jeg ville ikke være en del av grunnen til den nasjonale gjelden, sa King, som pleide å jobbe gratis som kokk i en religiøs organisasjon.  

- Jeg visste hva jeg skulle gjøre. Jeg kom til et punkt hvor jeg svelget stoltheten min og valgte det som er best for datteren min.

 Kuponger:  Katie Busker (30) klipper kuponger mens sønnen leker med LEGO. Foto: REUTERS/Jessica Rinaldi
Kuponger: Katie Busker (30) klipper kuponger mens sønnen leker med LEGO. Foto: REUTERS/Jessica Rinaldi Vis mer