Tjener fett på staten

Norske departementer er i ferd med å bli en gullgruve for private forretningsadvokater. Aldri har det offentlige brukt mer penger på å kjøpe seg juridisk bistand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Telianor-saken er det siste i en lang rekke eksempler på at råd fra private jurister er blitt svært viktige for landets offentlige etater. For selv om departementene de siste årene har styrket sin egen juridiske kompetanse, har behovet for ekstern hjelp vokst enda raskere. EØS-avtalen, et økende antall klagesaker og de store endringene i næringslivet fører til at det offentlige stadig oftere åpner pungen for private advokathus.

Særlig kan advokater innen forretningssjus gni seg i hendene. Etterspørselen fra det offentlige kommer på toppen av et fra før sterkt voksende marked. Fusjoner og oppkjøp sørger for at klientene står i kø.

- Viktig for oss

Best går det for advokatfirmaet BA-HR. Firmaet var Samferdselsdepartementets juridiske rådgiver i Telianor-fusjonen. I alt brukte Dag Jostein Fjærvoll og hans medarbeidere 18 millioner kroner til juridisk og økonomisk bistand, hvorav BA-HR-advokatene sikret seg den største potten.

BA-HRs styreformann, Anders Eckhoff, merker etterspørselen fra offentlige etater og bedrifter:

- Det offentlige har brukt ekstern bistand så lenge jeg har vært i bransjen, men det har nok økt noe den siste tida, sier Eckhoff, som tror årsaken er omdanningen av statseide selskaper til aksjeselskap og statsforetak.

- Departementene og Regjeringsadvokaten er ikke spesialister på forretningsmessige forhold. Derfor må de trekke inn private advokater, som for eksempel i Telenor-saken. Og dermed flommer pengene inn i BA-HRs kasse.

- Departementer, direktorater og statseide bedrifter er blitt relativt viktige klienter for oss, bekrefter Anders Eckhoff.

BA-HR best i advokatklassen
BA-HR best i advokatklassen Vis mer

Millionutgifter

Det er store forskjeller mellom departementene i bruken av private advokater. På toppen troner Samferdselsdepartementet, men også Olje- og energidepartementet har åpnet lommeboka.

- Vi har brukt ca. tre millioner kroner på ekstern juridisk bistand i 1999, bekrefter informasjonssjef Sissel Edvardsen.

EØS, SDØE og Statoil er stikkordene som forklarer departementets kjøp av tjenester fra TKGL, Arntzen, Underland & Co. ANS, Van Bael & Bellis og dr.juris. Erling Selvig.

Også Arbeids- og administrasjonsdepartementet har punget ut tre millioner kroner til eksterne advokater. Pengene er brukt for å skaffe hele offentlig sektor gunstige avtaler med it-bransjen.

I de øvrige departementene er summene mindre, noen klarer seg også helt uten ekstern bistand. Men midlene det offentlige bruker er reelt sett betydelig større enn du i første omgang kan få inntrykk av. Utgifter til juridisk bistand i utvalg departementene har nedsatt, kommer nemlig i tillegg.

De beste svarene

Regjeringsadvokat Bård Tønder forstår utviklingen:

- Departementene har alltid benyttet seg av ekstern juridisk bistand, i større og mindre grad. Samfunnet blir stadig mer komplisert, og et vell av juridiske problemstillinger melder seg i saksbehandlingen. Departementene stiller naturligvis spørsmålene der de forventer å få de beste svarene. Ofte er det hos oss. I andre tilfeller søker de spisskompetanse i det private.

Også Regjeringsadvokaten melder om økt arbeidspress, noe som støtter teorien om at jurister i stadig større grad legger premissene for politiske avgjørelser.

Jusprofessor Geir Woxholth mener departementenes bruk av private advokater, skyldes at de ikke stoler helt på egne juridiske rådgivere:

- Dette kan forklares med manglende erfaring. Gjennomtrekken i departementene er stor.