(Dagbladet.no): Etterspørselen etter barnehageplasser er prekær i enkelte deler av landet.

Dette åpner for at privatpersoner lettere får dispensasjon fra regelverket om etablering av familiebarnehager med offentlig støtte.

En liten gruppe kreative barnehagegründere i Oslo og Bærum har forstått dette, og tilpasser seg lovverket på en slik måte at de sitter igjen med millioner av kroner i fortjeneste ved å drive mange familiebarnehager i leide sokkelrom i eneboliger, skriver Aftenposten.

De ansatte har ofte ikke formel førskoleutdanning og mange av dem kommer også fra andre land, noe som kan by på språkproblemer for de små.

Millionomsetning
En kvinne som driver 31 familiebarnehager i Oslo og Bærum har ansvaret for 270 barn. Hun har planer om å opprette én barnehage til den nærmeste tiden, skriver Aftenposten.

For en barnehage med åtte barn får kvinnen drøyt én million kroner i offentlig støtte, i tillegg til foreldrebetalingen.

Aftenposten dokumenterer at kvinnen satt igjen med et overskudd på 8,1 million kroner i 2007 på sin barnehagevirksomhet.

Ulik kvalitet
Forskning viser at ansatte i familiebarnehager har lavere lønn enn ansatte i kommunale og vanlig private barnehager. I tillegg er pensjonskostnadene lavere.

Telemarksforskning har også dokumentert at det pedagogiske tilbudet til brukere av familiebarnehager er lavere enn i andre barnehager, i tillegg til at barns oppholdstimer pr årsverk er høyere i familiebarnehagene.

Det er også registrert flere klager fra foreldre i familiebarnehager enn i andre barnehager.

Vil stramme inn
Flere barnehagepolitikere på Stortinget reagerer på opplysningene Aftenposten legger frem i dagens avis.

De mener at intensjonen bak familiebarnehager har blitt uthulet, ettersom det gis dispensasjoner til enkeltaktører som har mange barnehager. Dispensasjonen var ment å gis til enkeltpersoner som drev en liten familebarnehage i eget hjem, med egne og andres barn.

En annen tilpasning til lovverket er å leie rom i bebodde hjem og ikke drive barnehage i eget hjem. I noen tilfeller er det dokumentert at boligen brukes til å huse ansatte assistenter som jobber i barnehagene, slik at de kan defineres som bebodde.

Stortingspolitiker Gunn Karin Gjul innrømmer glatt i Aftenposten at hun og andre politikere ikke har sett hvordan lovverket kan utnyttes mot familiebarnehagenes intensjon, og hun tar til orde for å stramme inn dagens ordning, blant annet når det gjelder muligheten til å gi dispensasjoner fra regelverket.